"Trish, jeg må tilbake til timen," jeg prøvde reise meg opp, men Trish holdt meg tilbake. "Slipp da."

Trish la haken sin på hodet mitt. "Hva heter du?" Hvisket han. Jeg fikk frysninger oppover ryggen. "Jeg lar deg gå hvis du forteller navnet ditt."

Arrrgh..

"Thomas," mumlet jeg lynkjapt. Trish snøftet, ikke fornøyd over at jeg prøvde komme meg unna. Han slapp ikke.

"Jeg har fortalt deg navnet mitt, nå må jeg gå. Jeg har et viktig pros-" Trish hysjet på meg. Hvorfor blir jeg hysjet på hele tiden idag? Det er irriterende.

"Hva er det du heter?" Spurte Trish igjen. Man kunne høre den irriterte undertonen mens han snakket. "Slipper ikke før du forteller meg det skikkelig."

"Thomas," denne gangen sa jeg det tydelig, og Trish nikket.

Trish slapp taket rundt meg, og jeg reiste meg stresset opp. Jeg nærmest spurtet gjennom gangen og mot C2. Jeg braste inn døra. Stefano satt på plassen jeg hadde forlatt ham på. Jeg bare må nevne det, jeg liker ikke lukten av den fyren der.

"Hei," sa jeg, og satt meg ned i stolen ved siden av Stefano. "Funnet ut noe?"

"Hvorfor brukte du så lang tid?" Spurte Stefano, og møtte blikket mitt. De blå øynene hans gnistret. Jeg trakk på skuldrene.

"Jeg dreit."

Stefano skiftet tema raskt. "Så? Hva tenker du vi skal ha om i dette tåpelige prosjektet?"

"I fjor så strevde jeg litt med grammatikken, så vi kan sikkert ha om det?" Jeg likte forslaget hans. Jeg hadde ikke slitt så mye med grammatikken de siste årene, men hvis Stefano slet meg det, skulle vi lage noe ut av det.

"Mhm.."

..

"Jeg kan jobbe med hovedprosjektet hjemme, så kan du jobbe med.." Stefano fant fram fire sider med ark han hadde stiftet sammen. "Det her. Er det greit?"

Jeg så på delen Stefano måtte gjøre, og tok furtent arkene. "Hvordan klarte du å gjøre så mye ut av grammatikken din? Vi har ikke om en president eller noe."

"Slapp av Thomas. Vi ses senere."

Stefano la sin andel av prosjektet ned i sekken. Jeg tok til meg de fire arkene, og bladde gjennom dem. Til sammen var det bare to ark, hvis man satte sammen teksten. Skitt pomfritt, det fikk bare være. Jo mindre arbeid, jo bedre.

Joel dukket opp på siden min. "Hva skal dere ha om?" Spurte han spontant. Jeg trakk på skuldrene.

"Grammatikk," forklarte jeg, og kjente det knyte seg i magen. Vi måtte sikkert forbi Trish for å komme til neste time. "Jaja, hva skal vi ha neste time?"

Nå var det Joel sin tur til å trekke på skuldrene. "Vi får se."

..

Etter timen trasket jeg gjennom gangen, og prøvde å holde meg til veggen. Jeg hadde nærmest spurtet forbi Frøya og jentegjengen hennes. Joel sa han skulle hente noe han glemte på C2, og derfor gikk jeg alene mot klasserommet vi skulle være i. B1. Jeg var på vei forbi guttedoen da jeg merket en hånd ta tak i meg på skulderen. Brått snudde jeg meg, og møtte blikket til Trish.

"Følger du etter meg eller noe?" Spurte jeg nervøst, og rygget, bare for å krasje inn i noen andre. Jeg kjente det knyte seg i magen min igjen da Trish kom nærmere. Hvorfor skrek jeg ikke, spør du sikkert. Heh, lang historie kort, jeg ville høres dum ut.

Fyren bak meg tok tak i underarmene mine og løftet meg opp. "Hva faen?" Utbrøt jeg, og sparket med bena. Ørene la seg flatt, og Trish smilte. Hvordan var det egentlig folk løftet meg opp som om jeg ikke var annet enn luft? Jeg var jo ikke så tynn..

"Thomas, ikke stri imot, så blir dette mye morsommere for oss alle," sa Trish, og var såvidt en halv meter unna nesa mi. Jeg snudde meg vekk. "La meg være!" Klynket jeg, og så meg rundt etter lærere. Av en eller annen grunn var gangen ganske tom. Kun jentegjengen til Frøya, og noen fler fra tiende som heiet på Trish. Frøya stirret på meg, og smilte. Jeg skulte tilbake.

Stemmen min sprakk, og jeg sluttet å sparke. "Stikk av," rakk jeg si, halvveis tomt. "Jeg har time om noen minutter, jeg skulle møte opp med Joel og-"

Fyren som holdt meg over bakken tok hånden sin over munnen min. Jeg vurderte å bite, men det var ikke verdt det. Forhåpentligvis så er dette dødskleine øyeblikket over når det ringer, og alle går tilbake til sitt og fortsetter med dagen sin.

Men det var noen minutter til det ringte inn, da.. Trish tok tak i de hengende beina mine, og nå holdt de meg, og jeg lignet en hengekøye der jeg hang mellom to tiendeklassinger. "Thomas, liker du vann?" Trish fikk et ekkelt smil om munnen, og jeg freste.

Jeg ville svare mer direkte, men hånden over munnen min gjorde det vanskelig å tolke hva jeg sa. Istedenfor la jeg ørene mer bakover. Jeg sendte et stresset blikk mot Trish, men han bare smilte videre. "Jakob, hent bøtta med vann," beordret Trish, og nikket mot en fyr med brunt hår og mørkere øyne. Denne 'Jakob' nikket tilbake, og forsvant rundt et hjørne. Trish begynte å gå, og fyren som holdt meg under armene gikk etter.

Vi gikk ut hovedinngangen på skolen, og jeg fikk nysgjerrige blikk. Hvorfor later den kiden der som om han er en hengekøye, var sikkert spørsmålene blikkene stilte. Jeg krympet meg, og jeg prøvde å gjemme ansiktet i genseren, for at folk ikke skulle se meg rødme.

"Thomas, ikke lag lyder nå. Da vil ikke dette være noe morsomt for noen av oss," sa Trish strengt. Jeg nikket halvhjertet, fremdeles med ansiktet gjemt i genseren. "Se på meg, Thomas."

Jeg adlydet ikke. Jeg var teknisk sett en egen person med egen fri vilje, så han kunne teknisk sett ikke sjefe meg rundt. "Se meg inn i øynene, Thomas!" Tonefallet hans endret seg drastisk. Jeg så surt opp, og møtte blikket til den høye, slanke fyren med navn Trish. Han smilte overlegent.

Som jeg hatet denne situasjonen..

Nå sto vi bare der. Midt på skoleplassen. Folk begynte å flokkes seg rundt oss. Det var folk fra tiende. Jeg ble helt rød i kinnene, og kjente at ørene ble varme. Jeg la dem så langt bakover det gikk, og begynte å sparke med bena mot Trish og gjøre motstand.

Folka rundt så ut til å more seg, og jeg fikk øye på fler jenter som lo. Frøya og den irriterende jentegjengen hennes var faktisk en av de folka som hadde stilt seg fremst i ringen som omsluttet meg. Dette dagen kunne ikke bli bedre. Merk dyp sarkasme.

"Sett meg ned, vær så snill," ba jeg Trish, men han bare smilte videre. Det var ikke et sånt 'la oss være bestevenner for alltid' smil, det var heller et mer 'bare vent å se hva som skjer' blikk. "Joel venter sikkert på meg ved klasserommet-" Trish hysjet på meg. Jævla hysj.

Men hvor var egentlig Joel? Det spørsmålet rasket gjennom tankene mine før jeg hørte lyder av noe flytende som ble båret i en bøtte. Den fyren som het Jakob kom mot meg med en rød, stor bøtte fylt med vann.

"Nei, plis, ikke!" Skrek jeg, og sparket fortvilt med bena. Trish holdt dem bare strammere, og ga meg et strengt blikk. Men jeg brydde meg ikke. "Slutt! Joel!Lærer!" Mer rakk jeg ikke si før fyren som holdt i armene mine tok hånden sin over munnen min igjen. Denne gangen bet jeg.

Fyren så ut til å få vondt, men han holdt seg rolig, for å ikke miste grepet rundt meg. "Slem pusekatt," sa han behersket. Jeg ristet på hodet.

"Jeg er ikke en forbanna pusekatt! Okei, er det vanskelig å skjønne?" Ropte jeg ut og hveste. Nå var Jakob rett ved siden av meg, og dro opp genseren min, så den halvveis pelskledde magen min ble synlig. Jeg sperret opp øynene, og stirret opp i den røde bøtta. Det var vann. Faktisk vann.

"Thomas, vær stille og hold deg i ro, ellers må jeg be Frode stappe en skitten sokk inn i munnen din!" Advarte Trish. Han pekte mot fyren bak meg. Frode. "Og ikke bit."

"Jeg er ikke hunden din!" Protesterte jeg, og hørte Jakob flire. Nå var alle mot meg, virket det som.

"Nei, selvfølgelig ikke. Men du er pusekatten min."

"Hva faen? Jeg er ikke en pusekatt, hvor mange ganger må jeg si det? Og hva i helvete? Pusekatten din?"

"Jah. Uansett.." Trish så seg rundt, og pekte på en jente med blondt hår. "Gi meg skjerfet ditt!" Jenta så forvirret ut, men halet raskt over skjerfet. "Lukk øynene, Thomas."

Jeg gjorde, av en eller annen grunn, som han sa. Lukket øynene. Nærmest knep dem igjen. Jeg ante ikke hva Trish skulle med skjerfet, men det fant jeg fort ut. Han slapp bena mine, og lot undersiden av skoen treffe asfalten hardt. Jeg prøvde å bevege meg, men den Frode fyren hold i armene mine. Siden jeg hadde lukkede øyne, kunne jeg ikke se.

Men noe jeg kunne, var å føle. Og Trish dro skjerfet over øynene mine, så mørket lukket seg om meg. Så hørte jeg Trish hviske til Jakob, han som holdt bøtta fylt med vann; "Vent."

Så kjente jeg at jeg ble senket ned mot bakken, og lagt med ryggen ned mot den harde asfalten. Som alle andre ville gjort i denne situasjonen, prøvde jeg å komme meg opp. Det gikk dessverre ikke da, siden Frode dro hendene mine over hodet, og holdt dem nede med sine egne håndflater. Trish hånflirte, og fikk med seg fler folk. Kinnene mine ble knallrøde, og jeg kjente øynene ble våte.

Og så ble alt dønn stille, for Trish hadde hysjet på mengden av folk. Magen min var fortsatt bar, for genseren var dratt opp. Jeg pustet etter luft, der nesa nesten ble begravd i jenteparfyme fra skjerfet.

Det var som om Trish ventet på noe. Og Gud helvete hadde jeg rett. Sekundet skoleklokka ringte, ble bøtta med iskaldt vann kastet over meg og den bare magen min. Jeg hylte, og pustet febrilsk. Jeg hørte jentegjengen og Frøya fnise, jeg hørte fler gutter fra tiende le, og jeg kunne høre skritt som gikk vekk fra meg. Grepet om armene mine slapp, og jeg hørte fler og fler folk forlate 'åstedet'.

Jeg reiste meg med raskt, kastet av meg det blå skjerfet, og dro ned genseren. Frysninger gikk oppover ryggen min. Jeg så meg rundt etter sekken min. Den var ikke ute. Kanskje de tok den og la den inne, tenkte jeg godtroende, og ristet av meg overflødig vann. Håret mitt var klissvått.

Da jeg gikk nedover gangen, ble tankene mine dyttet frem og tilbake i hodet. Spørsmål som "Hva skjedde nå nettopp egentlig?" Og "hvorfor meg, av alle på hele skolen?" Altså, ahem.. Jeg hater jo som sagt vann, så det å tømme en bøtte med vann på noen var kanskje ikke så morsomt hvis de hadde hatt noen som tok vann med måte. Jeg var ikke egentlig en som tok ting med måte.

Sekken min var ikke i gangen heller. Jeg lette inne på guttedoen og i gangen. Ingenting.

Jeg så Trish og Jakob gå i gangen, og løp mot dem. "Trish! Hvor la du sekken min?" Trish snudde seg.

"På jentedoen." Så snudde han seg igjen, og fortsatte å gå mot der han tydeligvis skulle være, og lot som om at ingenting hadde skjedd. Jentedoen. Jeg grøsset, og ristet på hodet. Vanndråper kastet seg ut av håret mitt, og klærne sølte vann utover gulvet.

*

hai.

Fiskebolle.

Hummer.

Okei jeg skal stoppe.