Jeg våknet av at noen begynte å romstere ute i gangen utenfor soverommet mitt. "I know you want to know if she is okay, and she is, but please, call me seven in the morning when it's weekend?" Hørte jeg pappa sin stemme si så lavt han kunne. "Chris, please, give her time. The right time will come and I will tell her, but just not now, okay? And please don't take contact with her, you have been near her." En dør lukket seg og jeg hørte ikke pappa mer.

Jeg lå og stirret i taket imens jeg tenkte.

Who is Chris? I have heard that name before.. But where? Why is dad talking with him? It has to be about me? Me meeting Chris? He has been near me? Who the hell is he?

Armen jeg hadde de tre kuttene i sved. Den var bandasjert godt, og jeg kunne ikke begynne å ta av bandasjen for å se på det. Jeg lå og tenkte helt til jeg sovnet igjen.

*

Jeg våknet smått av at telefonen min dirret. Jeg ignorerte den, men litt etterpå dirret den igjen.

Jeg tok opp telefonen som blendet meg i fjeset og gikk inn på meldingen jeg så jeg hadde fått.

Unknown:
Hi, I just want to say
that you are wonderful
and I wonder how you
are?

Thanks, I am fine but
who are you, and
how did you get
my number?

Well, I did my research.

That doesn't help me.
Who are you? What
can I call you in my
contacts if I want to
save your number?

Well you can call me
whatever you like.

But I don't know what

Then call me the first
adjective and the first
substantive that pops
up in your head

Fluffy Unicorn

What? Is that the first
thing that popped up in
your head? Fluffy unicorn?

Okay, I am sorry I will find
something else

I can call you waffle,
because everyone loves
waffles so why not

Okay, but I got to go,
talking later

Bye

Jeg la fra meg telefonen før jeg gikk inn på badet og tok meg en dusj.

*

Jeg satt og spiste i stuen når pappa kom ut av heisen. "Where have you been?," spurte jeg han.

"Just out.. On a trip," sa pappa litt nervøst.

"What did you do?"

"Business. You are very questionable today?," pappa så mistenksomt på meg.

"Nah, I'm just asking," sa jeg og trakk på skuldrene. "Who did you talk to in the phone today in the morning?"

"A person, why does that matter to you?," pappa fikk det til og høres ut som et spørsmål.

"Because you woke me up and I am a hundred percent sure that you talked about me. So what was it you talked about and who talked you to?"

"I will tell you later," sa pappa og gikk fort gjennom rommet. Før han gikk inn i et annet rom stoppet jeg han.

"One more thing," sa jeg. "A unknown number texted me today. I answered and the person sounded nice. I know you have been saying to me that I shouldn't trust people I meet at the Internet and stuff but can you check my phone and scan it and stuff and find out who the person is?" Jeg så bak på pappa som hadde stoppet helt opp med hånden på dørhåndtaket.

"I will try," sa han før han smatt inn døren imens han mumlet noe.

*

TONY'S POV:

Jeg gikk ut fra labben og så Tris ligge på sofaen med ryggen mot meg. "Tris, are you okay?," spurte jeg. Ikke noe svar. "Tris?" Ikke en liten bevegelse.

Tris snudde seg, så hun lå på ryggen, med lukkede øyne. Jeg merket at hun hadde høretelefoner.

Of course she doesn't hear you.

Bruce kom ut fra heisen. "Nice, you finally got here! Where have you been?," spurte jeg han. Det var lenge siden jeg hadde sendt meldingen til han, og jeg hadde sagt at det hastet.

"Places," sa Bruce. Den gikk jeg ikke på.

"You know that is what I use to say, where have you actually been?," spurte jeg og krysset armene over brystkassen min.

"At a meeting. What is the big, serious, important you-have-to-come-here-quick, problem?," Bruce virket utålmodig og stod nesten og trippet der han stod.

"He want to meet her again," sa jeg og klødde meg bak på hodet.

"You mean Christopher?," spurte Bruce med forvirring i stemmen han så bort på Tris. "Sure she doesn't hear us?"

"Yep, she is listening to music, trying to relax. She have on a pretty high volume," sa jeg og så også bort på Tris, som nå igjen lå med ryggen mot oss.

"It's not that long since last he saw her, and that is the first time in eighteen years!" Bruce var oppgitt og slo ut med armene.

"I know, but he said something about their mother..," mumlet jeg.

"Their mother? Tony, this have to be serious! Nobody have talked about her in years now, what did he say?"

—~—~—

Ikke hat meg🙈