Tris våknet om natten, noen dager etter Fury hadde snakket med henne. Hun hadde fått skiftet av seg drakten Zack hadde laget til henne, og gikk nå i en enkel bokse og en t-skjorte. Drakten lå og dekte over den åpne boken, som Tris hadde lest noen få sider av. Tris satte seg rolig opp i sengen.

Fury satt og duppet av foran skjermen med overvåkningsbilder av Tris. Et stykke bak han satt Pietro og fulgte nøye med på han. Chris og Tony hadde for første gang på flere uker reist hjem for å slappe av. "You should go to sleep, sir," sa Pietro.

"No, I have to keep an eye on Tris," sa Fury søvnig og satte seg litt mer opp i stolen.

"I can do that, sir," sa Pietro og reiste seg opp før han kom bort til skjermen. Fury reiste seg motvillig opp før han gikk til nærmeste sofa, kastet seg ned på den og snudde ryggen til Pietro.

"No visiting and stuff," mumlet Fury sliten. Pietro lo nervøst til svar.

Når det hadde gått noen få minutter med snorkingen til Fury, spilte Pietro filmen tilbake en del timer. På skjermen var det da en gammel video av at Tris lå og sov. Han reiste seg stille og snek seg ut av rommet, før han satte fart mot rommet til Tris.

*

Pietro gikk sakte inn i rommet, uten at Tris merket han. Hun satt og stirret fokusert ned på armene sine. "Tris, are you okay?," spurte Pietro og så på henne. "Tris?" Pietro hevet stemmen. Tris ristet smått på seg og så opp. Hun lyste opp så fort hun så Pietro, og kom bort til han før hun ga han en klem.

"I meant you weren't allowed in here?," spurte Tris og så opp på han.

"I'm not," sa Pietro og smilte lurt. Tris slapp grepet rundt Pietro og tok et lite steg bak.

"Last time we talked-," begynte Tris stille og så sjenert ned i bakken, men Pietro avbrøt henne fort.

"It was nothing. Just forget it. I was just rambling and I was so happy to see you again, and-," Pietro stammet smått og nervøst, men før han fikk sagt mye trakk Tris seg nærmere, strakte seg så lang hun var på tærne, før hun kysset han. Etter noen få sekunder trakk Tris seg fra han og smilte sjenert. "And I... I..." Pietro stammet målløs med et tomt blikk.

"I'm sorry, Pietro," sa Tris og gikk noen steg bak.

Pietro brukte en liten stund til å finne ordene han lette etter. "Why are you apologising? That was... great. I mean-," Pietro stammet nervøst, men stoppet seg selv før han trakk pusten dypt. "Yeah, great." Han smilte smått til henne.

"It came out of nowhere, I'm sorry," sa Tris som hadde satt seg ned på sengen sin, og var ganske krøket sammen som om hun smått prøvde å gjemme seg.

"I would've done that last time if I had the guts to it," sa Pietro og lo. Tris så opp på han og smilte. Pietro kom litt nærmere henne. "I'm glad to have you back."

"I'm glad to be back," sa Tris med et smil om munnen, som fort forsvant. "Wait, did my dad see this? Shit." Hun gned håndflatene sine over fjeset sitt.

"If he saw this, I wouldn't stand here now," sa Pietro og lo før han satte seg ned ved siden av Tris. "Don't worry. Chris and Tony went home to relax, and Fury fell asleep, so I took the chance." Pietro så på henne, men holdt en passe avstand så han ikke satt for nærme.

"I'm glad," sa Tris og smilte sliten imens hun fikk øyekontakt med Pietro.

"You should go back to sleep," sa Pietro etter en liten stund med stillhet.

"I don't want to," sa Tris stille og så enda en gang ned på hendene sine.  "I always have nightmares."

"Of what?," spurte Pietro, og flyttet også blikket ned på hendene til Tris, der det ikke var noe spesielt å se.

"A lot of things, but I don't want to talk about it. A lot of the things are from the book, it's- it's like-," sa Tris imens pusten hennes ble mer og mer ujevn. "A crime and horror book, just that... I am the person who's responsible for everything." Tris flyttet ikke blikket fra de smått skjelvende hendene sine.

"No, you're not. Zack made you do all of the things you've done," sa Pietro og satte seg nærmere Tris, før han la en arm rundt henne og trakk henne nærmere.

"It's hard to convince myself to think that," sa Tris skjelvende og støttet hodet sitt på brystkassen til Pietro.

"But you can choose not to believe everything Zack told you," sa Pietro og strøk Tris på overarmen.

"But I can't deny what I have written with my own hands," sa Tris, enda fokusert på hendene sine.

"Why do you believe that book? Why do you even read it?," spurte Pietro og flyttet Tris litt lenger fra seg at han kunne få øyekontakt med henne. Det tok lang tid før Tris så opp på han og begynte å snakke.

"Because I need to remember. I know that's what Zack wants, but I want it too. I can't walk around like nothing happened," sa Tris før hun reiste seg opp, gikk bort til drakten som lå i en haug på gulvet. Hun kastet drakten bort og fant frem boken. "I trust you to not tell this to the others." Hun så på Pietro før hun klatret oppi sengen igjen, og lente seg inntil veggen. Med smått skjelvende stemme begynte hun å lese:

"The spear almost killed me. It drained all of my energy, but as fast as I came into the forest outside of their camp, I got it out. Back on my feet, I fought them one by one. First, a guy who tried to stab me, but I stabbed instead. Then the last four of the guys. Five of them had ran away before I even met them. Fire Blade, Shadow King, Aqua Storm, Silver Beast and Wild Wing was all doing their best - or not Shadow King, because he was a pussy and ran away. Aqua Storm and Fire Blade started to fight each other because fire and water aren't a good combination. I killed off Fire Blade after they finished. Wild Wing just didn't live long without air in his lungs."

Tris la fra seg boken med sidene ned i fanget hennes, og så opp med tårefylte øyne. "This is only one page. I can kill people with taking away the air from their lungs," sa hun, og lot en tåre renne ned kinnet hennes.

Pietro var målløs. Han visste ikke hva han skulle gjøre eller si. Plutselig hadde Tris åpnet seg helt for han, og nå satt han der med mye mer informasjon enn det Fury hadde fått tak i. "Tris..," sa han stille imens han begravde henne i en klem. "This is your powers, instead of fearing and hating them, you should be proud. Proud that you're able to control them." Tris sa ingenting. Isteden hørte Pietro et par snufs og hulk pakket trygt inne ved brystkassen hans. En tåre rant ned kinnet hans, men han startet etter litt å slappe mere av.

*

Tris hadde mareritt. Hun var urolig der hun lå og sov i armene til Pietro, men hun snudde ikke mye på seg. Isteden glødet hendene hennes nå og da. Små arr kom til syne med et lite, grønt lys på armene hennes hver gang hun var urolig. Pietro var enda våken og prøvde å roe henne. Han strøk henne forsiktig gjennom håret og la armene sine rundt henne.

Etter litt roet Tris seg ned, og armene hennes sluttet å gløde. Istedenfor kunne man skimte to, svake, grønne lys komme fra øynene til Tris i det mørke rommet. De ble svakere og svakere. "Tris, are you a awake?," spurte Pietro stille og så ned på henne. Tris beveget litt på seg, før lampen over sengen ble skrudd på det svakeste.

"Have you slept?," spurte Tris og så på Pietro. Han slapp opp grepet rundt Tris svakt så hun kunne flytte seg lenger bort fra han, men hun brydde seg ikke. Han ristet på hodet med et lite, lurt smil om munnen. "You should. Don't worry about me."

"What is it with your arms?," spurte Pietro. Tris så smått nervøst ned på armene sine.

"Don't you see them?," spurte Tris stille uten å flytte blikket fra armene sine.

"See what?," spurte Pietro smått forvirret.

"My scars," sa Tris med en sprukket stemme.

"No, only when it's dark, and they glow. How did you get them?" Pietro lå rolig og så på armene til Tris. Hun tittet såvidt opp på han.

"I don't quite remember, but it must have been when I fought for Zack," sa Tris med smått tårevåte øyne. Hun skrudde av lyset over dem, og rett etter lyste armene hennes opp. Arr, de fleste store og så ut som at de hadde kommet fra sverd, kom til syne med et grønt lys. Etter en liten stund skrudde hun på lampen over dem igjen.

"Wow, that's..," sa Pietro målløs. Tris så skamfull ned på armene sine.

"I always see them, no matter if they're green or not," sa hun tomt. "Now I know nobody else can see them, they're just there to remind me of what I have done." En tåre rant ned kinnet til Tris.

"Tris, don't worry, no matter what, you'll always have people who loves you," sa Pietro og ga Tris et lite smil. "Let's go back to sleep." Pietro tørket bort tåren fra kinnet til Tris, før han kysset henne mykt på hodet. Tris la seg tettere inntil Pietro, med hodet på brystkassen hans, før hun skrudde av lyset.

*

Når Pietro var sikker på at Tris hadde sovnet, flyttet han forsiktig på henne, før han snek seg ut fra rommet. Inne på kontoret sov ennå Fury, og minnet mest om en bjørn i vinterdvale. Pietro spilte videoen frem igjen, så videoen av at Tris lå fredelig og sov kom opp på skjermen, før han satte seg i en stol og sovnet.

*

Tris hadde våknet litt senere på dagen, og hadde vært skuffet når hun så den tomme plassen ved siden av seg. Hun hadde satt seg for å lese de siste sidene skrevet i boken hennes. Etter å ha sittet og stirret tomt ut i luften en stund gikk hun ned fra sengen og begynte å trene.

"What are you going to do with her now?," spurte Tony og så på Fury som satt foran skjermen med overvåkningsbilder av Tris.

"I don't know, I don't think she wants to talk to me about anything," sa Fury og dro på tanken lenge. "I guess that mean you can take her home." Han snudde seg mot Tony.

"Right now?," spurte Tony og lyste opp, og spratt nesten ut av stolen han satt i.

"No. We'll need to run some tests on her to make sure she's stable," sa Fury smått fornøyd, men han viste det ikke.

*

Ett par timer senere var testene unnagjort, og Tris mediterte inne på rommet sitt. Tony kom inn gjennom døren før han stoppet. Øynene hans ble blanke, og et stort, lykkelig smil kom frem. Tris hadde merket at noen kom inn og satte ned foten hun hadde oppe, før hun åpnet øyene sine. Med en gang hun så Tony, lyste hun opp og kom bort til han før hun ga han en klem. "I can't believe it's you, dad," sa hun lykkelig. "Finally."

"I'm so glad to see you, Tris," sa Tony og pakket Tris inn i en klem.

"I want to go home." Tris snakket ustabilt og stemmen hennes sprakk noen få ganger gjennom setningen. Hun slapp grepet rundt Tony før hun så opp på han.

"You are. That's what I'm here for. We're going home, Tris," sa Tony storfornøyd.

*

Tony og Tris satt og snakket i baksetet, imens Happy kjørte dem hjem. "So, I've got to tell you that we're going to move. Since I've made a new facility much better than the tower, we're moving the team to it. We're coming after and I'm going to sell the tower," sa Tony plutselig.

"Not that it's a bad thing, but why?," spurte Tris smått forvirret.

"Because change is good, and sometimes we need that too," sa Tony med en smått trist undertone og passet på å ikke få øyekontakt med Tris.

"What's wrong?," spurte Tris og studerte han nøye.

"Nothing, nothing is wrong," sa Tony og prøvde grisk å finne et annet tema å ta opp imens han flasket et smil.

"Dad, don't lie to me. I can read you like an open book," sa Tris og la armene sine bestemt i kryss.

Tony var stille en stund før han begynte å snakke. "Well, it's better to tell you now than later," sa Tony og dro på ordene. "I and Pepper have chosen to... take a break."

"Dad I'm so sorry," sa Tris og fikk øyekontakt med Tony, men som han fort så bort fra.

"No, no. Don't be. I'm sorry. I know you thought of Pepper as a mother figure, and that she have taken good care of you when I didn't," sa Tony og så ned på skoene sine. De begge var stille en stund før Tony så opp igjen. "Happy, take to the left. I'm going to Burger King." Tony hadde helt skiftet tone, og man kunne lett skjønne at han ville ha noe annet å tenke på. Happy svingte inn mot Burger King.

"We're getting two whopper menus and... What do you want?," sa Tony til Happy og så bak på Tris.

"Xtra long chicken," sa Tris glad og smilte til Tony, som smilte tilbake før han snudde seg mot Happy igjen.

"You heard her, Happy. Large King Fries and large drinks," sa Tony fornøyd. Happy repeterte det Tony hadde sagt, til damen på andre siden av mikrofonen.

*

Tris hadde slått seg til ro inne på rommet sitt, og tatt en treningsøkt. Nå stod hun med ryggen mot døren inn til rommet hennes, i en treningstights og en sportsbh imens hun studerte drakten Zack hadde gitt til henne. Hun var så fokusert at hun ikke fikk med seg at Pietro banket forsiktig på døren før han tittet inn.

"Tris? I'm sorry, I just wondered-," Pietro stoppet midt i setningen når et langt arr som så ut til å rekke frem på siden av magen til Tris, og et avlangt arr på venstresiden av korsryggen hennes, tok oppmerksomheten hans. Tris slapp forskrekket det hun hadde i hendene før hun snudde seg brått og la hendene i kors over magen.

"Yes?," spurte hun skamfull og passet på å ikke få øyekontakt.

"Those scars-," begynte Pietro, men Tris stoppet han fort.

"Are nothing to think about," sa Tris og prøvde å finne noe annet å drive med, men hun ble bare stående på det samme stedet.

"Aren't you supposed to heal so they go away?" Pietro gikk nærmere henne.

"Not if they get sewn," nesten mumlet Tris og så ned i gulvet.

"I'm so sorry, Tris," sa Pietro når han stod et steg unna henne.

"Why are you saying you're sorry? It's not your fault," sa Tris irritert og slo ut med armene i frustrasjon.

"It is, because I let Zack take over one more time. I won't let that happen to you again," sa Pietro før han tok et lite steg nærmere Tris og holdt hendene hennes i sine. "Since I got my power, I've always been impatient- which have also made me quick-tempered and arrogant. I've always felt like I'm moving faster than the rest of the world, which in fact I am, but that makes me have to wait on it too. After I met you, I've finally met someone who understands me and have made me remember my old self. Seeing you being so harsh on yourself is hurting me, because I only want what's best for you, so please, don't be ashamed of your scars or angry at yourself because of them, but be proud that you survived all that time under Zack's control and are now back to fight side by side with your team."

I samme øyeblikk som Pietro snakket til Tris, var Tony i laboratoriumet. "Friday, where's Tris?," spurte han imens han la fra seg en del ting han bar på.

"Tris is in her room. Showing footage," sa Friday over en høyttaler, før en skjerm kom opp foran Tony.

"You don't actually have to do tha-," begynte Tony, men så fort han så bildet av Pietro som holdt Tris, var det som at kjeven hans ble tusen ganger tyngre. "What is he doing?"

En tåre trillet ned kinnet til Tris. Hun tittet forsiktig opp på Pietro, som smilte varmt til henne. Et svakt smil kom frem på ansiktet til Tris. Pietro dro henne nærmere seg, og lente seg ned før han kysset henne. Tris sine arr glødet smått, og hun kunne høre Tony komme gjennom gangen. Hun trakk seg fra Pietro.

"My father is coming, hide," sa hun før hun skysset han inn på badet sitt og lukket døren. Hun dro på seg en t-skjorte før hun stilte seg foran drakten sin og studerte den som at ingenting hadde skjedd.

Tony kom brusende inn døren. "Hey, I hope I'm not interrupting anything," sa han høylytt, men sank smått sammen da han bare så Tris som snudde seg rolig mot han.

"No, no I'm just getting used to all this again," sa Tris og smilte sitt beste smil.

"Yeah I understand. So you haven't talked to any of the others from the team?," spurte Tony og så seg smått rundt.

"Not long conversations, no," sa Tris og lekte som ingenting.

"Okay..," sa Tony og dro på det. "So tomorrow we're going to move a bit more into the new facility. You want to join?" Han passet på å ikke se seg for mye rundt, og jevnlig se tilbake på Tris og smile.

"I don't know, I'm pretty tired right now, so maybe I'll just relax tomorrow."

"Oh, that's maybe a good idea, but everyone else will be there, like Steve and Nat, and maybe even Pietro." Tony gjorde det veldig synlig at han visste hva som hadde skjedd, men Tris lekte enda som ingenting.

"I'll see. I'm going to take a shower, so talking to you later," sa Tris og smilte til Tony. Han nikket før han snudde og gikk ut. Tris skyndte seg inn på badet, der Pietro stod og ventet. "My dad saw us. I don't know why he was watching me, but he is onto us," sa Tris smått stresset.

"I don't get why that's a bad thing," sa Pietro og hevet skuldrene.

"Because he is my dad. He have some rules too, and is sometimes overprotective when it comes to dating and stuff," sa Tris smått sur.

"Well, we won't say anything before he says anything," sa Pietro selvsikker.

"You're probably right," sa Tris og prøvde å roe seg. "I actually have to take a shower now. Avoid my dad, avoid eye contact and just avoid everything about him for now." Tris lo nervøst.

"Yeah, you're probably right, I should go," sa Pietro og dro hånden gjennom håret. "Wish me luck." Pietro gikk ut fra badet og rommet til Tris.

Pietro klarte akkurat å snike seg bak Tony som satt med ryggen mot han i stuen. Han trykket på knappen til heisen. "Maximoff, can I talk to you?," spurte Tony uten å snu seg. Først stod Pietro stille, men det gikk ikke lenge før han skjønte at han måtte snakke.

"I'm actually heading elsewhere Mr. Stark," sa Pietro høflig.

"That wasn't a question, Maximoff," sa Tony strengere og reiste seg, før han snudde deg mot Pietro.

"I haven't got much time to this," sa Pietro og skulle til å gå inn i heisen som åpnet seg.

"Time is something you have a lot of," sa Tony og smilte sarkastisk. Pietro sukket og stod rolig der han hadde blitt stoppet. "I don't know what your intentions with my daughter is, but I hope for your sake that it doesn't end up hurting her." Tony satte øynene i Pietro.

"I don't get what your problem is," sa Pietro smått irritert.

"My problem is you trying to get intimate with her. I'm her dad. I want to protect her and make sure she's safe." Tony snakket fort og bestemt.

"She isn't a baby anymore, you'll have to let her go one day, Stark. Let her live a little," sa Pietro. "I would never break her heart. Not after everything she has done for me. You can choose to believe it or not, but I don't care. I won't let you ruin this for me." Imens han snakket hadde Pietro gått inn i heisen, og når han var ferdig med å snakke, lukket døren seg.

Tris:
I've just approved that
your dad saw us.

How??

He caught me right before
I got into the elevator.

Shit.

I don't care anymore, he
can just do whatever he
wants, but this is my choice,
and he can't do anything about it.

Good, I told him that too.

*

Tony banket forsiktig på døren inn til rommet til Tris morgenen etter, før han stakk hodet inn. "Tris? I'm sorry if I woke you up, but we're going to the facility, and I didn't get an answer yesterday if you wanted to join," sa han imens han så mot sengen der Tris lå med en av putene sine over hodet, og resten av seg gjemt under dynen. Hun tittet såvidt frem fra under puten.

"I think I'll stay home. If I change my mind, I'll just come after you," svarte Tris søvnig.

"Okay, you'll be alone, so just take it chill and relax," sa Tony før hodet hans forsvant ut fra døren.

*

Etter noen timer med ekstra søvn, etterfulgt av frokost-spising og meditasjon, satt Tris og stirret tomt på tv-en. Hun hadde aldri vært noe særlig interessert i å sitte og stirre på en skjerm i flere timer, og hun kunne kjenne energien bygge seg sakte men sikkert opp. Til slutt tok hun opp telefonen og sendte en melding til Pietro.

Pietro:
I'm dying...

Of boredom.

Please come and save me,
I've started watching TV.
That's how bored I am

Come to the facility

I want to be alone with you,
and I can't as long as my dad
is over my shoulder,
watching every step I take

But he's also watching me

Just go and help someone who's
in another room, and then
you just get your ass moving

Then I have someone to
exercise with, and I won't be
bored anymore

Give me 5

*

Nærmere ti minutter senere kom en smilende Pietro ut fra heisen. "You're late, you said five," sa Tris smilende og reiste seg fra sofaen.

"I didn't say of what," sa Pietro og smilte lurt.

"Smart ass," sa Tris og lo før hun slo Pietro lekent på overarmen. "Let's go, it won't be long until dad gets his math right." De gikk sammen inn i heisen igjen.

*

Tony hadde vært opptatt lenge, men hadde nå fått tid til å ta en pause. "Where's Pietro?," spurte han og så seg rundt.

"You've been watching him like a hawk, why?," spurte Natasha og fnyste.

Tony så seg enda mere rundt og telte folkene som var rundt han. "He must have gone back to the tower," sa han, mest til seg selv. Tony tok opp telefonen sin og prøvde å ringe Tris, men etter en stund da hun ikke svarte, la han den frustrert ned på en eske. "Shit," mumlet han. Happy, som stod et stykke borte fra han, gikk litt nærmere.

"What's the pro-," begynte han, men Tony avbrøt han.

"Happy, go and get Tris. She isn't answering her phone," sa Tony kommanderende, med litt fortvilelse i undertonen.

"What does that have to do with Pietro being gone?," spurte Happy forvirret.

"I'll explain to you later. Get going," sa Tony og nesten dyttet Happy avgårde.

*

Tris og Pietro hadde trent lenge, og alt man kunne se rundt dem var grønt og blått lys som blandet seg sammen her og der, og ble turkis. Etter en lang stund fikk Tris lagt Pietro ned i bakken, og satt på huk over han, smilende og andpusten. "Hah, got you," sa hun og lo. Rett etter ble hun dratt ned ved siden av Pietro.

"No you didn't," sa han og lo med henne, før han ga henne et kyss. Bak dem kremtet det, og Tris trakk seg raskt vekk fra Pietro før hun ga han et stresset blikk.

"Now I get why your father was so stressed about you, Pietro, being gone, and you, Tris, being home alone," sa Happy og så strengt på dem. Både Tris og Pietro spratt opp på føttene igjen.

"Oh come on, he sent you to split us?," spurte Tris sur.

"Not exactly. You're coming with me, Tris," sa Happy og nikket retning døren ut fra treningsrommet.

"Why do you agree to this?," spurte Pietro oppgitt og fornærmet.

"Because I'm working for Tony. If it was up to me, I would've let you two just do whatever you wanted, but it's not, so come on Tris," sa Happy utålmodig.

"Can't we just tell my dad that I was all home alone?," spurte Tris klagende.

"Yeah, cut me some slack," la Pietro til og trakk uskyldig på skuldrene.

"Okay, I will, as long as you promise to talk with your dad about this," sa Happy og pekte strengt på Tris.

"Thank you, but this doesn't mean I'm not angry at you," sa Tris, først glad, men så mere fornærmet.

"See you," sa Pietro og ga Tris et kyss på kinnet før han løp av sted mot den nye basen.

"I'm going to change. Just go and wait in the car," sa Tris surt før hun gikk ut av rommet.

*

"You can't let Tony be your boss your whole life," sa Happy plutselig, når de stod rolig og ventet på grønt lys.

"Ironic," sa Tris og fnyste.

"I get paid for him being my boss. You don't." Happy så mot Tris, som satt rolig i forsetet med kryssede armer og stirret tomt ut i luften.

"So why did you take me with you then? Why not just leave me at home?," spurte Tris og så mot Happy med et smått skuffet blikk.

"Because I am, in a way, fond of you, and I can understand why you mean so much for Tony," sa Happy og prøvde å høres så omtenksom ut som han klarte. "He lost you several times. He have nearly died, and so have you. He just wants what's best for you, but he can also be too over protective."

Tris satt stille en stund før hun koblet av seg setebeltet. "I need some fresh air. Just stop at the next street corner or something," sa hun før hun gikk ut fra bilen. Happy skulle til å si noe, men Tris slo igjen døren før han rakk det. Hun trakk pusten dypt.

Det var rått, men litt varmt i luften. Tris begynte å gå bortover gangveien, der det ennå var igjen noen få flekker med is. Mot henne kom det en gruppe av folk, men den ene personen som tok det meste av oppmerksomheten hennes, var en høy, veltrent gutt med brunt hår og et stort, hvitt, bredt smil med smilehull.

"It's not him. It can't be. Just keep walking."

Tris prøvde å late som ingenting, jo nærmere hun kom gruppen med folk. De hadde nesten passert henne når den høye gutten med brunt hår og smilehull stoppet opp.

"Tris? Hey!," sa han litt for entusiastisk. "I'll catch up to you later." Resten av folkene gikk videre. Gutten passet på å sperre veien for Tris.

"I really don't want to talk, Johan," sa Tris og prøvde å ikke få øyekontakt med han.

"You don't need to talk. Just hear me out. Please," ba Johan. Tris sukket før hun dro han inn til en sidegate der de ikke ble så fort lagt merke til. "Damn girl, I really meant talking when I said it, nothing more," sa Johan og lo fornøyd.

"Get your shit together," sa Tris surt og så opp på han.

"Sorry, you're just looking fiiine," sa Johan og studerte Tris nøye fra topp til tå.

"Get to the point," sa Tris ukomfortabel og så seg rundt.

"I just wanted to say that I'm sorry for being a jerk when we were together, and when we wasn't together. I never meant to do you any harm, and I really miss us." Johan snakket fort, men passet på at Tris fikk med seg alt.

"I don't. You didn't respect anyone. Ever." Tris tok et lite seg bort fra Johan, som hadde kommet bittelitt nærmere henne når han snakket.

"I have something that's yours. You lost it when you visited me one time. If you want it back, you can come to my dorm at Columbia University," sa Johan og smilte selvsikkert imens han tok opp telefonen sin og skrev detaljene på en melding til Tris, og sendte den. Han passet godt på at hun fikk det med seg.

"I don't remember loosing anything," sa Tris og prøvde å lese kroppsspråket til Johan for å finne ut om han løy eller ikke.

"If you want to find out what it is, then come on a visit." Johan var selvsikker når han snakket.

"If this is another try to get into my life again, then just forget it. I don't want you back, Johan," sa Tris før hun gikk fra han.

"But you want the thing back," hånte Johan etter henne.

*

"Tris, we need to talk," sa Tony med en gang han møtte Tris i det som skulle bli den nye stuen.

"I don't want to talk right now," sa Tris og prøvde å gå videre, men Tony stoppet henne.

"Tris-," begynte han, men avbrøt seg selv kjapt når han så det triste og skuffede blikket til Tris. "At least take these boxes with you to your new room. It's right down the hall. Your name is on the door," sa han oppgitt og pekte på et par bokser som stod stablet i et hjørne.

Tris fant det nye rommet sitt og satte boksene tungt ned på gulvet, før hun så seg rundt. Rett etter henne kom Pietro. "So this is my new room, huh?," sa Tris og sukket.

"It's nice," sa Pietro og smilte smått til henne imens han lukket døren bak seg.

"I just don't feel at home here," sa Tris trist.

"The house is not finished. I am sure that as soon it is, you'll love it," sa Pietro og stilte seg bak Tris før han la armene sine rundt henne.

"I don't know... It's just that I've moved... A lot. I just don't feel like I belong anywhere," smått mumlet Tris og lente hodet sitt litt til siden og bakover.

"You know what they say, home is where your heart is," sa Pietro og kysset Tris på kinnet. Hun snudde seg rundt og smilte bredt.

"Well, when you say it that way, I'll feel at home anywhere you are," sa hun før hun strakte seg litt opp på tærne og kysset han.

Det banket stille på døren, og Steve tittet inn. "Sorry for interrupting your smooching, but I need your help, Pietro," sa han som om at han var forberedt på det. Pietro snudde seg mot Steve.

"Coming," sa han før han slapp Tris.

*

Tris kom inn i stuen for å se etter Pietro, men møtte heller på Tony. "Tris, can we please talk? It will only take five minutes,"  spurte Tony og stoppet Tris når hun prøvde å smette forbi han.

"It's not that I don't have time to talk, it's that I don't want to talk," sa Tris smått sur og skuffet.

"Why not?," spurte Tony oppgitt.

"Because this isn't a thing we should be arguing about! I'm not a baby anymore. I know I live under your roof and stuff, but I can't live by your rules all the time," sa Tris spydig, og man kunne se øynene hennes svakt begynne å gløde.

"But this is different from-," begynte Tony, men Tris avbrøt han.

"How can dating Pietro being different than all the other boys I've dated? They broke my heart. Pietro won't," skjøt Tris inn.

"He's a part of our team, Tris," argumenterte Tony.

"Like you're the right one to talk about that. We all see how it went with you and Pepper," sa Tris irritert, og man kunne godt se det grønne lyset gnistre i øynene hennes. Det tok litt tid før hun kom tilbake til seg selv, og merket at mange fra teamet hadde stoppet opp og så på henne, blant annet Pietro. Tris sank sammen. "Oh my god, dad, I'm so sorry. I didn't mean it, I promise." Hun gravde hodet sitt ned i den ene skulderen hans, og holdt godt rundt han. "I was afraid this would happen. When I get too upset, Zack's side of me shows."

"It's okay, Tris, don't worry. You're right, I should loosen up a bit. It's just that you're so important to me. I don't want anything to happen to you," sa Tony og gned Tris beroligende på ryggen. Pietro kom litt nærmere dem.

"I promise it won't," sa han smått sjenert.

"You better keep that promise, young man," sa Tony strengt, men med et smil rundt munnen. Tris slapp grepet rundt Tony og så på han.

"It's okay?," spurte hun glad.

"Yes, but I won't stop trying to be dad," sa Tony og lo.

"Of course you don't," sa Tris oppgitt.

"And no grandchildren," sa Tony seriøs.

"Dad!," ropte Tris flau og gjemte fjeset i hendene. Tony lo enda litt mer.

*

"I'll be home in half an hour. I just have to check up on someone," sa Tris til Pietro når de var klare til å reise hjem igjen.

"Okay, see you," sa Pietro og kysset Tris fornøyd.

Tris stoppet et stykke utenfor bygningen Johan sa han bodde i. Hun så seg rundt i skumringen imens hun dro opp noe som lignet på et armbånd av metall med en liten nålspiss på innsiden, og festet det rundt hånden sin. "I may hate him, but I won't let you harm him or any other person, Zack," hvisket Tris lavt til seg selv før hun begynte å gå mot bygget.

Tris følte seg stirret ned da hun gikk gjennom de lange gangene og opp noen få trapper, før hun stoppet utenfor det Johan hadde sagt skulle være rommet sitt. "Here goes nothing," tenkte hun før hun banket på.

"The door is open," hørte hun det som måtte være Johan si fra inne, og hun åpnet døren og smatt inn før hun lukket den fort bak seg. Når Tris snudde seg vekk fra døren, stod Johan midt i rommet noen meter foran henne, med vått hår og ikke noe annet enn et håndkle rundt livet. "You caught me on a good time," sa han og blunket til henne med et selvsikkert smil. Tris så ukomfortabel bort og la hendene i kryss over brystet.

"I can come back later if it is bad time," sa Tris og skulle til å snu, før Johan kom og tok tak i armen hennes for å stoppe henne.

"Of course it's not, you've seen me in less clothing," sa Johan med et blunk og lo overlegent.

"Don't remind me on that," sa Tris, tydelig uinteressert.

"Oh come on, you got to admit that you like this," sa Johan og viste tydelig at han refererte til kroppen sin, enda med det selvsikre gliset klistret godt om munnen.

"I can admit that I don't. I've moved on from this," sa Tris og gjorde til stemmen sin til å ligne på Johan sin, i den siste setningen. "Where's the thing I lost?" Hun så seg utålmodig rundt.

"This," sa Johan og refererte enda en gang til seg selv og kroppen sin.

"I knew something wasn't right," mumlet Tris før hun snudde seg og skulle til å gå. Før hun rakk det, var Johan allerede over henne og låste døren, før han tok nøkkelen og puttet den i kanten av håndkleet. Han støttet seg med en hånd på døren imens han lente seg over Tris, som ikke hadde noe annet valg enn å snu seg mot han.

"But at least I got you for myself, and for me, that's not bad," sa Johan og smilte fornøyd imens han studerte Tris fra topp til tå. "I've been training, and I am looking great, so I can't wait to see how you look." Han hadde en arrogant tone når han snakket. Han lente seg mot Tris, men hun snudde hodet, og gjorde så Johan kysset nakken hennes i stedet. Han så såvidt opp på henne. "So that's how you want it?," spurte han og gliste før han flyttet hendene til hoften til Tris. Enda en gang la han leppene sine på nakken til Tris.

"You know what Johan? Now that I think about it..," sa Tris forførende, og strøk Johan på den bare magen og sidene av ryggen, før hun fikk tak i nøkkelen. "You're much more stupid than I remember." Johan trakk seg fra henne, men slapp enda ikke det faste grepet rundt hoften hennes.

"You're a smart girl. You should understand that every time you reject me, I only want you more and more," sa Johan og bet seg lett i underleppen. "I'll never give up." Tris satte nøkkelen i låsen.

"You have to understand that I'm not interested! I've moved on to someone else, and you should too," smått ropte hun før hun låste opp døren.

"I've tried, but I just can't get over you!," sa Johan irritert og fortvilet, og løsnet grepet rundt Tris smått. I det så Tris det perfekte øyeblikket, og åpnet døren før hun raste ut og falt nesten i en gruppe med folk som passerte. "Please come back, Tris!" Tris kastet et kjapt blikk på Johan som skulle til å kaste seg etter henne, før hun begynte å løpe den samme veien som hun kom fra.