Del 63
You really trust me with a weapon?," spurte Tris overrasket og så på den lange staven hun holdt i den ene hånden. Hun stod i et mørkt, tomt rom.
"Yes, because none of us is in the room with you," sa Fury bittert over en høyttaler.
"Well, that's true. I've waited a long time to start training properly again," sa Tris fornøyd.
"Do you feel better?," spurte Chris på samme høyttaler som Fury.
"It wouldn't hurt to take off the belt around my foot, but yes, I feel better," sa Tris smått irritert.
"We can't take any chances," sa Chris rolig.
"Of course you can't," sa Tris ertende. "Start this thing up!" Tris svingte staven ivrig rundt seg før Chris trykket på en knapp der han satt, og startet opp et treningsprogram. Hologrammer av folk dukket plutselig opp, og angrep Tris fra forskjellige vinkler. Når Tris traff dem med staven, forsvant de i en sky av støv.
"She is amazing," sa Pietro målløs.
"Black Widow couldn't even stand up to that," mumlet Fury, smått bitter.
"And this is without her powers," la Chris til. Tony kom inn i rommet og satte fra seg en eske full av ting rett ved siden av dem. "Hey dad, what are you doing back here? I meant you were in a meeting?"
"I was in a meeting. I brought some of Tris' stuff for when she gets... better?," sa Tony smått usikker og så på esken med ting, før blikket hans flyttet seg til skjermen med videoen av Tris. "Is that her?" Han så overrasket på skjermen. Chris nikket.
"Zack have made her to a fighting machine," sa Chris, litt skuffet. "Not that she couldn't fight before."
"You mean killer," sa Pietro lavt, men høyt nok til at de andre hørte det.
"More like mass murderer," mumlet Fury.
"My daughter is not a murderer," sa Tony og satte knyttneven i bordet.
"I agree. Your daughter is not a murderer. The Dark Assassin is," sa Fury tydeligere og lente seg bak i stolen han satt i.
"How are we going to bring Tris back?," spurte Pietro.
"I've actually done some calculations on that," sa Chris selvsikker. "One option is to keep her isolated for as long as she needs, until she become her old self again, which can ether take just some weeks, or worse, months. The other option is to keep giving her the small images of people she have met through her life and other stuff that's important to her, and somehow grow Tris stronger, to overgrow the power of The Dark Assassin." Chris snakket fort imens blikket skiftet mellom Fury, Pietro, Tony og skjermen med Tris på.
"Both of those options will take a while and a lot of patience," sa Fury.
"We're going for the second option. No doubt," sa Tony sikker.
"What do you have in the box?," spurte Chris og nikket mot boksen.
"Her phone, a necklace she got when she was a baby, one of her old teddy bears and her first football helmet," sa Tony og tok frem tingene imens han nevnte dem. "And yeah, that's right. This, her photo album." Tony la en tykk og tung bok ned på pulten foran dem.
"That's a lot of random stuff," sa Fury, ikke overbevist.
"I think we'll have to start with the teddy bear," sa Chris og tok opp den fillete og gamle bamsen.
"I think so too. Can someone put it in her room before she comes back?," spurte Fury og så seg rundt. En agent kom bort til dem og tok bamsen, før han gikk selvsikker mot cellen til Tris.
*
Tris kom inn på rommet sitt og la fort merke til bamsen som satt på sengen hennes. "How did you get here, little guy?," spurte hun som om hun forventet et svar, og tok den opp for å studere den. "Where have I seen you before?," mumlet hun. Tris kastet av seg kåpen sin før hun satte seg ned på sengen. Hun studerte bamsen enda nøyere før det så ut som at det gikk opp et lys for henne. Øynene hennes bleknet smått, og et varmt smil kom frem på leppene hennes. Hun la seg utmattet ned på sengen med bamsen liggende ved siden av seg.
"I think it worked," sa Chris overrasket og entusiastisk. "She may not be fully herself yet, but she remembered the teddy bear."
"So if we give her the photo album, there's a chance she'll be fully herself again?," spurte Tony og så på Chris lettet.
"Yes, or that she'll tear it apart," sa Chris litt nervøst.
"I've got an idea," sa Fury og smilte lurt.
*
Tris satt og mediterte da to store agenter kom inn i cellen til Tris. "We're sorry to interrupt you miss, but you'll have to come with us," sa en av dem. Tris så en liten stund på dem, før hun dro på skuldrene.
"Why not," sa hun og reiste seg.
*
"I'm sorry to handcuff you, but it's for my own safety," sa Fury og så ned på Tris som satt på den andre siden av bordet. De to agentene festet håndjern som satt fast i bordet, rundt håndleddene hennes.
"What am I doing here?," spurte Tris og så opp på Fury. Øynene hennes var ikke like lysende grønne som før.
"I wanted to show you this," sa Fury og la det tykke albumet på bordet foran henne.
"What is this?," spurte Tris avvisende.
"Don't you remember this?," spurte Fury og slo opp på en side, cirka midt i boken. Tris studerte bildene som var foran henne, før hun ristet motvillig på hodet. Fury slo opp på en av de nyeste sidene, der Levi var på ett av bildene. "Not even this?," spurte han å pekte på bildet med Levi i. Chris, Nathan, Tris, og en hel gjeng med andre satt rundt Levi i en sofa. Levi satt med de samme klærne han pleide å ha. En lue, hengende langt bak på hodet, skjorte, og lange, slanke olabukser. Han satt smilende med en ukulele.
En tåre falt fra kinnet til Tris, og landet rett ved bildet. "This is Levi. He comes from Australia, but moved to Canada with his father and his dog, Eevee. He loves to play ukulele and piano, and he loves people in general," sa Tris stille og smilte varmt for seg selv imens hun pekte på Levi. Hun så ikke opp på Fury.
"What's your real name?," spurte Fury og holdt enda øyet på henne.
"Trisha Maria Stark," sa Tris og så opp på Fury, med de brune øynene sine.
"It's really you, miss Stark," sa Fury og smilte et lite, varmt og fornøyd smil til henne.
"I've said it before, Fury, you can call me Tris," sa Tris og smilte tilbake. Øynene hennes gnistret av grønn, og en gang i blant blunket hun overdrevet.
"Are you fully here?," spurte Fury usikkert og ignorerte det Tris nettopp hadde sagt.
"No. I can feel my eyes switching colours. Once my eyes turn light green again, wait to try to escort me back to my cell. Zack's spell will come back stronger, and The Dark Assassin will fight you and any agents who comes in her way," sa Tris rolig.
"Do you remember anything of what happened when Zack had control over you?," spurte Fury imens han satte seg i stolen ovenfor Tris.
"No. Not a single thing," sa Tris skuffet og så ned i fanget sitt.
"What about the name?," spurte Fury nyskjerrig.
"He called me that before he had control," sa Tris og så opp på Fury igjen med tårevåte, grønnblinkende øyne.
"So you don't remember anything he taught you?"
"No. Only things I've written in my book. He want me to remember, and gave me the mission to write it all down," sa Tris og hun kjente det knyttet seg i brystkassen sin.
"Why don't you open it now?," spurte Fury ivrig.
"Because that would give Zack full control again, now that I'm unstable. As fast as I lay my hand on that book, The Dark Assassin gets full control," sa Tris redd og så ned på kåpen sin der hun visste boken lå.
"How can we give you full control again?," spurte Fury.
"Leave her be by herself for some days to write down everything in her book, not let her do anything that's writing-worthy. When she sleeps, send Pietro in to grab the book. Once she wakes up and find out it's gone she'll have a panic attack, but don't listen to anything she says. She'll then lay down, and her temperature and pulse will be falling just like last time. I remember that, because when her temperature is very, very critical, I'll wake up. It may not look like it since I look dead, but I will. If you give me thirty minutes, I will be waking up of myself. If not, give me CPR," sa Tris og holdt øyekontakt med Fury hele tiden hun snakket.
"How do you know all this?," spurte Fury usikker.
"I- I don't know, actually. Zack must have tested it on me," sa Trist lavt og smått redd.
"You sure this will work?," spurte Fury.
"99% sure. There's a 1% chance I'll ether die or wake up again as The Dark Assassin, but it's worth a try, isn't it?," sa Tris med et lite, håpefullt smil, og en tåre som trillet ned kinnet hennes. "And Fury, tell dad I love him. Chris already knows it." Tris lukket øynene sine.
"Please, Tris, say this is a joke," ba Fury og klappet Tris forsiktig på kinnet, men flyttet fort hånden når hun flyttet på hodet.
"Ugh, I hate blackouts," sa Tris, og så opp på Fury med lysende, grønne øyne. "Was that racist? Can I go back to my room now?" Tris så seg rundt i rommet.
"Give me ten minutes," sa Fury før han klappet sammen albumet og tok det med seg ut fra rommet. Han gikk inn i døren på andre siden av gangen han kom gjennom, der Chris, Tony og Pietro satt og ventet. Chris satt med knærne under haken og så livredd ut. Tony satt ved siden av han, og måtte ha prøvd å beroliget han. Med en gang han så Fury komme inn, spratt han opp.
"Did it work? Is she okay?," spurte han ivrig.
"I got to talk to her, yes. Sadly, it didn't last long," sa Fury og la albumet forsiktig ned på et bord som stod midt i rommet.
"What do you mean?," spurte Tony litt forskrekket.
"I know how to get her fully back, but there's a chance it can go wrong," sa Fury, og før han fikk sagt noe mer tok Tony ordet.
"I will do anything for her to come back."
"And she wanted me to tell you that she loves you," sa Fury med et smått bekymret ansiktsuttrykk. "Chris, are you okay?" Fury snudde seg mot Chris som rettet seg litt opp.
"For the first time in a long time we had a connection," stammet Chris frem forsiktig. "She's so, so scared. I don't get how she haven't had a mental breakdown yet." Han ristet litt på seg før han satte føttene ned på gulvet.
"Tris is really strong," sa Fury lettet.
"So what's the plan now?," spurte Pietro og kom bort til Fury.
*
FÅ DAGER SENERE
"Where's my book?!," ropte Tris for full hals imens hun hamret på døren. Hun hadde nettopp våknet og hadde begynt å lett etter boken sin med en gang, som Pietro hadde hentet fra rommet imens hun sov. "What have you done?!"
"Let the madness begin," mumlet Fury.
"Please give me the book back!," ropte Tris desperat.
"I can't watch this," sa Tony imens han snudde ryggen til og gikk bort fra skjermen.
"Can you turn off the sound?," spurte Chris redd. Fury skrudde av lyden, men de kunne enda se at Tris hadde det vondt.
Tris hadde sittet lent inntil veggen en stund, da hun la seg slapp ned på gulvet. "Her temperature and blood pressure are already sinking," sa Chris nervøs.
TRIS' POV:
Jeg så rett opp i en stjernehimmel når jeg åpnet øynene. En stjernehimmel jeg kjente igjen med en gang jeg så den. Jeg spratt opp og så meg fort rundt. Der, mange meter fra meg stod Zack. Han gliste ikke det vanlige, lure gliset sitt. Isteden så han sur ut. "I meant I had locked you in! I meant I had made you to The Dark Assassin!," ropte Zack sinna imens han kom mot meg i en stormende fart. Jeg skulle ikke flytte meg. Jeg stod fast på stedet.
"You're dealing with Chris. His superpower is to be smart," sa jeg tørt. Zack løftet knyttneven og sendte den mot meg. Jeg prøvde å stoppe han, men på en eller annen rar måte ble jeg ikke truffet uansett hva han gjorde.
"I can't even hurt you! This is just an illusion for you, but real to me," sa Zack enda mer rasende.
"What will happen now?," spurte jeg usikkert.
"I'll find you again and make you mine forever," sa Zack og tok et godt overblikk over meg.
"That will never ever happen," sa jeg surt og tok et steg unna Zack.
"Watch me," sa Zack og nærmere meg. "You know I'll never give you up." Jo nærmere Zack kom, til mer skurrete ble synet mitt. Til slutt ble det sort.
FORTELLER'S POV:
Pietro tråkket rundt i det store rommet. "She isn't waking up!," smått ropte han nervøs. Chris satt ennå foran den samme skjermen som før. Han ristet smått og så skremt ut.
"She is, I promise," sa han forsiktig.
"Are you alright, Chris?," spurte Fury og studerte Chris.
"I think I can... feel her? I don't know how to explain it," sa Chris stille og skjelvende.
Kroppstemperaturen til Tris hadde sunket til nesten 30 grader, og pulsen stod nesten stille. "It's been twenty nine minutes," sa Pietro nesten på gråten.
Plutselig gispet Tris etter luft, og satte seg brått opp. Hun hostet og trakk pusten i ett sett. Hele kroppen hennes ristet, og hun satte seg med ryggen inntil den næreste veggen før hun tok igjen øynene og prøvde å stabilisere pusten sin. Tårer startet å renne ned kinnene hennes, og et varmt, lite smil kom frem rundt munnen hennes.
Jubel brøt ut mellom Fury, Chris, Pietro og Tony. "I need to go and see her," sa Tony glad.
"No," sa Fury og satte øynet i han.
"Why not? Someone have to be there with her," sa Tony bekymret.
"No, Tony. It's both safer and better if we all stay here," sa Fury. Tris åpnet øynene rolig og støttet seg opp på bena.
"H-hello? Are- are anyone here?," stammet hun frem og så seg usikker rundt i rommet med tårevåte øyne.
"That's Tris. I'm sure," sa Pietro overlykkelig.
"Just look at her eyes, and just her whole body compared to The Dark Assassin. Tris doesn't have any bravery left in her right now. She's so scared," sa Chris glad, men med en liten, trist undertone.
"Somebody should be there with her," sa Tony. "That should be me."
"I don't think you should be the first one she sees after this long time. I don't think that's good for any of you," sa Fury.
"Why not?," spurte Tony smått sur.
"You'll want to take her home, and I know you already do, too."
"Yeah," mumlet Tony og satte seg ned.
"I'll go and see her. I can't carry these feelings anymore," sa Chris og reiste seg fra stolen.
*
Chris kom gjennom døren inn i rommet der Tris satt rolig på sengen og studerte bamsen sin. Hun så opp med en gang døren åpnet seg, og lyste opp når hun så Chris. "Chris!," ropte hun glad og kom løpende før hun kastet seg rundt halsen hans.
"Tris, it's so good to see you," sa Chris og prøvde så godt han kunne å holde tilbake tårene. Han holdt godt rundt Tris og klemte henne mot brystkassen hans. "Are you okay?"
Tris tittet opp på han med tårer som rant fra de brune øynene hennes og ned kinnene, og med et lykkelig, varmt smil. "Yes, yes," stammet hun. "Are you? And Dad? Pietro? The whole team? How's everyone doing?"
"Slow down," sa Chris og smålo imens øynene hans ble tårevåte. "We're all fine. Don't worry."
"Good, good," sa Tris og kremtet. Chris slapp grepet rundt Tris. Hun tørket bort tårene sine. "Where exactly am I?"
"You're in the SHIELD base, you're safe here," sa Chris og smilte varmt og fornøyd.
"Can we take this off? It's uncomfortable and it hurts a little bit," sa Tris og så ned på det store båndet rundt foten sin. "What am I wearing?," mumlet hun.
"I'll ask Fury later," sa Chris.
"Can I go home?," spurte Tris sliten og så opp på Chris.
"I'm sorry, not yet," sa Chris. Tris sank litt mer sammen.
"I want to sleep. I'm so tired," sa hun med en trist tone og gikk mot sengen sin.
"That's a good idea," sa Chris. Tris sank sammen ned på sengen. "Goodnight."
"Night," sa Tris og smilte til Chris, før han gikk ut.
*
NOEN DAGER SENERE:
Det var stille på kontoret Pietro, Chris og Tony satt alene i. Chris satt i en stol og sov, imens Tony lå langstrakt på en sofa. Pietro satt oppe og stirret på skjermen. Han klarte ikke å sove, samme hvor lenge han hadde prøvd.
Plutselig reiste Tris seg opp fra sengen. Det eneste hun hadde gjort de siste dagene var å sove. Hun hadde ikke snakket med noen etter å ha blitt seg selv igjen.
I det sekundet Pietro så Tris stå opp, reiste han seg. Han skulle møte Tris. Det var nå eller aldri.
*
Pietro kom rolig gjennom døren inn til Tris, til tross for at han hadde løpt så fort han kunne til den. Tris hadde stått og stirret ned på boken som lå på en stol rett ved døren, men så fort døren åpnet seg brøt hun seg fra transen. Hun lyste opp og smilte bredt når hun så Pietro. "Pietro," så hun lettet og kastet seg rundt han.
"Tris, I'm so glad to see you. I've been so scared," sa Pietro og holdt godt rundt Tris. De ble stående sånn en liten stund, med Pietro som holdt godt rundt Tris. Når han slapp opp grepet og mente Tris skulle slippe han, strammet hun det slakke grepet hun hadde rundt han. Pietro strøk rolig nedover håret til Tris. Hun tittet opp på han med tårevåte øyne.
"I'm scared. I'm scared, Pietro," hvisket hun gråtkvalt.
"Why? There's nothing to be afraid of. I promise I'll protect you," sa Pietro fortvilet og flyttet hår fra fjeset til Tris.
"I don't know what they'll do to me," sa Tris. Enda hvisket hun, og stammet frem ordene.
"Who?"
Tris så seg rundt. "Shield."
"Shield won't hurt you, ever," sa Pietro trist. Han ga Tris enda en stor klem.
"But they'll run tests on me. I know it. As fast as I stop sleeping all day, they'll start training me and test my powers," Tris snakket høyere inn i skulderen til Pietro.
"It's for your own good," sa Pietro og slakket på klemmen.
"As long as this thing is on my foot, I won't stop sleeping," sa Tris trist, men sur og så ned på foten sin.
"But it's not safe to take it off yet," sa Pietro medfølende.
"It's better for me." Tris så opp på Pietro med tårevåte øyne og en tåre som rant ned kinnet hennes. Pietro strøk henne over kinnet og tørket tåren.
"Aren't you scared of Zack returning?," spurte han rolig.
"I am. I'm more scared than I've ever been in my whole life," sa Tris. Tårene bygde seg opp i øynene hennes.
"Zack won't get you ever again," sa Pietro sikker og holdt hendene hennes i sine.
"I hope not," sa Tris lavt og så ned på gulvet.
"You used to be fearless. What did Zack do to you, Tris? What did he do to the Tris I'm so fond of?," spurte Pietro og så ned på Tris. Tris tittet opp på Pietro, enda med tårevåte øyne. "The Tris I fell in love with," sa Pietro målløs. De stod og stirret inn i øynene til hverandre en lang stund.
"I don't think you should be where you are, Maximoff," sa plutselig Fury over høyttaleren. Tris brøt seg bort fra blikket til Pietro og slapp hendene hans.
"He's right. I should sleep," sa hun skamfull og rygget.
"But he never said-," begynte Pietro, men ble avbrutt av Fury.
"Get your ass here, Maximoff," sa Fury smått irritert.
"Goodnight, Pietro," sa Tris, og ga han et lite, håpefullt smil før han gikk ut fra rommet.
*
"You're hella lucky Tony and Chris wasn't awake for your little confession," sa Fury irritert når han møtte Pietro utenfor rommet der Chris og Tony lå og sov.
"So you... Heard it?," spurte Pietro flau.
"Damn sure I did. No, I'm not going to tell them. Just don't let your hormones get in the way for our mission," sa Fury streng og satte øyet i Pietro.
"No, sir, I won't," sa Pietro trist.
"Good. Now, pretend like nothing happened," sa Fury før han skulle til å gå inn i rommet med Tony og Chris.
"Wait," sa Pietro og stoppet Fury før han gikk inn. "We need to take that thing off Tris' foot."
"And you're sure about that?," spurte Fury og hevet det ene øyenbrynet.
"Completely," sa Pietro sikker.
*
"You're sure Zack won't come back?," spurte Fury over høyttaleren inne på rommet til Tris.
"Yes," sa Tris og la seg ned på sengen.
"Let's go then," sa Chris positiv før han trykket på en knapp foran seg. Båndet rundt låret til Tris løsnet. Med det sammme virket det som at Tris svimet av, men bare noen få sekunder senere gløttet hun på øynene. Hun satte seg opp, og åpnet de smått lysende, grønne øynene sine helt opp før hun fjernet båndet. Hun hoppet ned fra sengen og skyndte seg bort til boken som lå på en stol ved døren. Den tok hun opp før hun brukte det av kreftene og super-farten hun hadde til å kaste boken inn i veggen. Boken etterlot seg et firkantet merke i veggen, og Tris satte seg sliten ned ved siden av det.
"What is she doing?," spurte Tony overrasket.
"Zack doesn't have control. This is Tris' own doings," sa Chris forundret. Tris tok opp boken før hun la hånden sin på forsiden av den. Med engang knep hun sammen øynene og bet sammen tennene. Man kunne se at hun slet, som at hun hadde vondt, men alt som syntes rundt henne var et svakt, grønt lys fra boken. Tris åpnet boken og lot den ligge åpen på første side. Hun knyttet den høyre neven sin om og om igjen, før hun åpnet øynene sine forsiktig. Lyset som hadde vært i dem var forsvunnet, og igjen var de brune, normale øynene hennes. Hun pustet lettet ut og lente seg inntil veggen.
"Did she just win over Zack?," spurte Pietro forskrekket.
"I think she did," svarte Chris forbauset.
"Can I please go home now?," spurte Tris nesten på gråten.
"I want to talk to you first," sa Fury i høyttaleren inne på rommet til Tris.
*
"Back here again," sa Tris og flyttet blikket sitt fra hendene hennes som var i håndjern, og opp på Fury.
"I just want to ask you some questions to make sure you're Tris," sa Fury rolig.
"Okay?," sa Tris spørrende. "You know if Zack had control now, you would've lived a dangerous life."
"Yeah. I know your powers isn't strong enough to do anything yet," sa Fury, litt fortvilet, før han tok frem en liten bunke av bilder fra lommen sin. "I'm going to show you some photos, just to make your memory flow." Han begynte å legge frem bildene, en etter en. I starten var det for det meste bilder fra når Tris var liten. Når hun tok sine første steg, scoret sitt første mål, bygde sin første robot, og hennes første skoledag. Tris var stille hele den tiden. Hun sa ikke et eneste ord. Bildene gikk over til at hun ble tenåring. Hennes første konsert, hennes første møte med Ed og 16-års dagen hennes. Hun var enda stille. Fury måtte ha lagt frem fler titalls bilder før de kom til de nyeste. Nathan og gjengen hans, Levi, Chris. Fotballaget.
"That's my first match with the team back in Canada," sa Tris og brøt den lange stillheten. Hun smilte varmt, men trist.
"Then I'm sure you remember this too," sa Fury og la frem det neste bildet. Avbildet var Johan som kysset en smilende og fornøyd Tris på kinnet. Tris sine øyne begynte smått å gløde grønt, og hendene hennes fikk et slags lag med lysegrønt støv rundt seg. Før Fury klarte å blunke hadde Tris kommet seg ut av håndjernene og stod midt på gulvet.
"I'm sorry Fury, I can't do this," sa hun med tårer i de nå mørke øynene hennes.
"What happened between you two?," spurte Fury og så ned på bildet.
"You don't actually care," sa Tris og så ned i gulvet.
"I do care about you, Tris," sa Fury mykt.
"He-, he was a jerk. That's all," sa Tris og tittet bort på bildet som lå på bordet.
"That's not all. You're Tony Stark's daughter! How can this guy break your heart?," spurte Fury.
"Because I'm not my dad," sa Tris stille. "I wanted to be like him, but I can't."
"How did you do that?," spurte Fury rolig, for å bytte tema, og så ned på håndjernene som lå igjen på bordet.
"I- I don't know. It just happened," stammet Tris og så ned på hendene sine før hun kastet blikket mot bordet.
"That book of yours, have you read it yet?," spurte Fury nyskjerrig. Tris så avvisende ned i gulvet, og la armene sine i kryss. "So that's not a topic I'm going to talk about."
"Please don't. I want to go back to sleep," sa Tris sliten.
---------------
Lenge siden sist!
Håper alle har hatt en god jul, og får det supert i 2018!
Bạn đang đọc truyện trên: AzTruyen.Top