A/N: Heihei, ville bare informere om at jeg for en liten periode forandrer på fortellermåten i teksten, fra at Tris forteller hva som skjer, til at jeg forteller det. Jeg gjør dette for at jeg tror det blir litt mer troverdig og bedre å lese nå som Zack blir en større del av dette, og at Tris ikke har like mye kontroll over seg selv lengre.

Jeg beklager også for ikke å ha postet så mye i det siste, men siden det er rett før sommerferien har skolen vært litt mer hektisk og en større prioritet. Jeg har også hatt lite ideer og lite inspirasjon til å skrive. Beklager dette, og jeg håper jeg kommer meg på skrivingen!

Håper dere liker det!😄

~~~~~~~~~~~~

Jeg holdt enda grepet godt rundt halsen hans. Jeg hadde mistet all kontrollen. Zack var sjefen nå.

James gjorde all motstand han kunne, men klarte ikke å fjerne hånden til Tris som holdt han fast. Han ble slappere og slappere, til han ikke gjorde mere motstand, og ble helt slapp. Tris kastet han ned på gulvet og gikk unna. Døren ut åpnet seg, og inn kom Zack. "Good job darling, but I don't think he's dead. Just unconscious," sa Zack og så ned på James som lå så lang han var på gulvet. "Or maybe he is?" Han sparket såvidt i James, men ingenting skjedde. "Anyway. I'm very proud of you, Trisha. Now we can finally start training you." Han hadde et bredt smil om munnen, og to menn kledd i svart kom inn bak han og dro med seg James. "I'm coming back to you later." Zack blunket til Tris, før han forsvant ut døren bak mennene, og lukket den bak seg. Tris la seg ned på sengen igjen, der hun sovnet rett etter.

*

Tris hadde våknet opp for en god stund siden. Hun hadde trent og tatt en dusj uten at det hadde skjedd noe spesielt. Nå gikk døren opp, og inn kom Zack. "Hello darling, we're going on an adventure," sa han og smilte mot Tris. "With we I mean you. I will just be joining you in your mind." Zack lo.

"Where are we going?," spurte Tris. Hun så usikker ut, og tvilte på Zack selv om han hadde kontrollen.

"You'll see," sa Zack før han vinket henne til seg. "Come with me." Zack gikk ut døren med Tris rett bak seg. De kom ut i gangen, og nesten til enden av den før Zack stoppet foran en dør Tris ikke hadde vært gjennom ennå. Han åpnet den, og gikk til siden så Tris kunne gå inn først. Tris gikk inn, og rett etter henne kom Zack som lukket døren bak seg. Tris gispet når hun så utover det store rommet. Det kunne nesten ikke kalles et rom, for det var som å komme ut i en skog. En blå himmel lyste over dem, en bekk eller elv og fuglesang kunne høres i det fjerne, og trærne svaiet sakte i den rolige vinden. "Isn't this beautiful?," spurte Zack stolt.

"It sure is. What am I supposed to do here?," spurte Tris og snudde seg til Zack.

"You see the supplies over there?," spurte Zack og pekte på noen sekker og våpen som lå lengre bort fra dem. Tris nikket. "When I give you a sign, you get five seconds to take the supplies you need, and run. The supplies you don't take will end up to these guys, and I think you want them to be as low on supplies as possible. They're going after you. None of them have super speed, as I know, but they'll find you fast. Your goal is to survive, no matter what. Their goal is to kill you." Imens Zack hadde snakket hadde ti menn kommet gjennom døren bak Zack. "Get ready," sa han. "And go!"

Tris løp bort til sekkene og våpnene og så fort over dem. Hun grep med seg to sekker og noen få staver, kniver og sverd før hun løp ut i skogen. Når hun hadde kommet seg mange mil fra starten stoppet hun opp og satte seg ned bak et digert tre for å se gjennom sekkene. Hun dro ut diverse flasker med vann, litt klær, blikkbokser med mat, en øks, en eske med fyrstikker og et førstehjelpsskrin.

Når hun hadde sett gjennom alt hun trengte og puttet alt i sekkene igjen hektet hun våpnene inne i jakken hennes og på sekkene, før hun gikk videre inn i skogen.

*

Det hadde begynt å bli mørkt, men Tris gikk likevel rundt i skumringen for å finne et bra sted å sove. Hun lette rundt på bakken, men begynte fort å se opp i trærne isteden. Etter en stund fant hun et tykt, høyt tre med grener så langt ned at hun rakk dem, men at det ikke var mistenksomt at hun var oppe i det.

Tris begynte å klatre opp i treet, og når hun hadde kommer litt over midten av det, stoppet hun. Det var enda tykke nok grener til å hvile på, og hun fikk hengt fra seg sekkene på en annen grein i nærheten. Tris lente hodet til stammen, og lukket øynene.

*

Motorlyder kunne bli hørt litt lenger borte i skogen, retningen Tris hadde kommet fra tidligere. Tris sperret opp øynene. Det begynte nok å nærme seg veldig tidlig morgen. Motorlydene stoppet. "Lets set camp here and get some food and sleep. We have a long hunt ahead of us," sa en mannsstemme høylytt. Tris passet på at sekkene hennes hang godt fast på grenen, før hun klatret mellom trærne mot stemmene.

Tris kom nærme nok stemmene til å se både noen av mennene og en av firehjulingene de brukte. De hadde begynt å slått opp telt, og en av dem prøvde å tenne bål. "We don't actually need any tents, it isn't going to rain," sa en mann som kom opp foran de to som satte opp det ene teltet.

"Well, you don't need to sleep in it, but I would appreciate having something to cover me from the rain, if it comes," sa en av mennene som drev med teltet.

"We've been trained for this many months, and you choose to put up tents?," sa mannen som så på og fnyste.

"Hey guys, remember what Zack said. We all have to keep our calms, or the Dark Assassin find our weaknesses and kill us all, one after one," sa mannen ved bålet.

"We're the one chasing her, she's not the one chasing us," sa en stemme som Tris ikke kunne se personen til.

"I'll be the first one to guard the camp. Get some rest," sa mannen ved bålet. De andre mumlet og nikket, før de begynte å bevege seg inn i teltene. Dette var den perfekte muligheten for Tris, bare om hun kunne rukket litt lenger ut på grenen for å se bedre, bare bittelitt...

Så falt hun.