Bilde: dette er noe lignende det Tris har på seg, bare uten hette og med frakk/kåpe utenpå. Les videre for mer detaljer.

~~~~~~~~~

TRIS' POV:

Jeg hadde vært låst inne på det ensomme rommet i noe jeg selv hadde beregnet som flere dager, kanskje det nærmet seg tre uker. Dagene gikk sakte, og bestod av mye trening. Jeg brukte det jeg kunne, jogget rundt i rommet, tok styrketrening med kroppsvekt og brukte den merkelige stangen som hang ned fra taket til forskjellige styrkeøvelser. Zack var innom rommet en gang hver dag, som ble beregnet mellom hver gang jeg sov, men gjorde ingenting ut av seg. Han bare stod der og observerte meg. I starten da han begynte med det hadde jeg desperat prøvd å fått kontakt med han, men etterhvert ga jeg opp. Om jeg trente når han kom så han på treningen min. Om jeg spiste så han på spisingen min. Samme hva jeg gjorde observerte han meg.

Jeg følte jeg holdt på å bli gal. Zack hadde oppgradert drakten min utallige ganger, og han sa han nå var på det endelige resultatet. En relativt tettsittende drakt i sort og mørkegrønt lær, med en sort, lang kåpe av lær utenpå. Jeg hadde ennå munnbindet eller hva jeg skulle kalle det, og hadde fått streng beskjed om å sette opp håret mitt når jeg skulle på oppdrag og andre lignende saker. I jakken var det to holdere for de to stavene jeg hadde fått utdelt, og andre holdere og lommer som ennå var tomme.

*

Jeg lå og sov da jeg hørte døren åpnet seg. Jeg gned meg i øynene, satte meg opp og så mot døren der jeg kunne se Zack komme inn i rommet.

He's just here to observe you. Just go back to sleep.

Jeg la meg ned igjen for å sove videre, men Zack kom bort til meg. "You are coming with me," sa han og dro meg opp. Han holdt tak i armen min imens vi gikk ut av rommet og gjennom gangen.

"Where are we going?," spurte jeg. Jeg hadde jo nettopp våknet, og var egentlig ganske forvirret. Zack stoppet foran døren til heisen jeg hadde tatt for mange uker siden.

"You know what's gonna happen," sa Zack og trykket på knappen så døren åpnet seg.

"Sadly I do," sa jeg. Jeg hadde ikke noe annet valg, og gikk inn. Døren lukket seg bak meg, og heisen begynte å bevege seg. Gassen kom, og jeg besvimte.

*

Jeg våknet sakte opp igjen, og så meg rundt. Ennå en gang våkent jeg opp i den store stadion med klosser i, og publikum som jublet. Jeg reiste meg opp så jeg fikk et bedre overblikk over stadion. "On with the mask," hørte jeg Zack nesten synge med forventing over høyttalerne. Jeg dro opp munnbindet over munnen og nesen min. "For this time, the Dark Assassin will be fighting another assassin. The rules? None. The surviver wins. Dark Assassin, choose your weapons wisely," sa Zack. Jeg så meg nøyere rundt, og så på en av klossene som var litt lavere enn andre lå det en haug med forskjellige våpen. Jeg gikk bort til klossen studerte våpnene. Det var kniver, sverd, stokker og mange andre ting jeg ikke visste hva bruktes til. Siden jeg allerede hadde stokker, valgte jeg noen få kniver og et sverd som hadde en bra vekt i hånden min.

Når jeg hadde fått plassert alt i jakken min og tok et steg fra klossen, var det som at en luke åpnet seg under våpnene, og de forsvant. Luken lukket seg like fort som den hadde åpnet.

"Everyone, please welcome; the Winged Assassin!," ropte Zack over høyttalerne, og jeg så veggen mange meter fra meg opne seg.

"You've got a bad creativity when it comes to names, Zack," sa jeg. Ut fra den store sprekken i veggen kom det en person kledd i mørkegrå. Jeg kunne ikke se personens fjes på grunn av en hette han hadde over hodet, men så lett på benbygningen at det var en mann. Armene hans var bare, men resten av kroppen var dekt med en grå drakt. Jeg kunne se han hadde sverd, staver og andre våpen festet rundt på kroppen.

"Let the fight begin!," sa Zack. The Winged Assassin dro ut to av stavene sine som var festet på ryggen hans, og festet dem sammen til en lang stav. Jeg gjorde det samme, men skulle ikke være den første til å angripe. Mannen begynte å klarte opp på klossene, og kom høyere og høyere opp. Ennå holdt jeg meg nede på bakken, og stod rolig på samme stedet.

The Winged Assassin hadde kommet seg ganske høyt opp, et stykke borte fra meg, og uten at jeg var klar på det kastet han seg utfor kanten. I det han kastet seg utfor løste det seg ut to vinger fra ryggen hans, og han fløy elegant mot meg. Han kom med en hard fart og slo mot meg med staven sin, men før han traff meg tok jeg staven min og slo han bort. Jeg snudde meg til å se at mannen kom seg opp på føttene, og vingene hans trakk seg inn. Rett etter kom han mot meg, og slengte staven sin. Da var kampen ordentlig igang.

Han var flinkere enn meg med staven sin, og fikk flere slag på meg enn jeg fikk på han. Jeg ble lei av å bli slått på, og grep tak i han imens jeg løp. Det grønne lynet stod bak meg, og vi begge mistet stavene våre. Med superfart løp jeg opp på det høye punktet han hadde stått på tidligere. Jeg fløy mellom klossene, og stoppet på enden av den høyeste. Der brukte jeg tankene mine til å holde mannen oppe i luften, utenfor den høye klossen. Det lyset støvet så ut som at det var strødd rundt han. Jeg hadde mistet kontrollen over meg selv, og kunne høre Zack i hodet mitt.

"Finish him. Finish him! FINISH HIM!"

Jeg ville ikke, men visste at jeg ikke lenger hadde kontrollen. Jeg slapp han, men i det samme jeg slapp han, fikk han slått ut vingene sine, og fløy over meg. Han slapp seg ned og grep tak i meg. Samme hva jeg prøvde klarte jeg ikke å få meg løs fra grepet hans. Han fløy meg inn i glassveggen, og holdt meg rundt halsen. Det ble vanskeligere og vanskeligere å puste, og jeg gjorde alt jeg kunne for å få han til å slippe grepet. Rett før jeg trodde jeg skulle svime av, slapp han meg. Jeg klarte å få kontroll på fallet med tankene mine, og dempet det så jeg ikke traff bakken for hardt.

Mannen landet foran meg. Jeg hadde fått nok. Han skulle ikke få herje med meg lengre. Mannen løftet staven sin som han hadde funnet igjen, klar til å slå til meg. Jeg løp mot han med all farten jeg hadde, og dyttet til han. Han føyk gjennom luften, og slo hodet i en kloss, noen meter bak han. Zack lo fornøyd over høyttaleren, og jeg innså nettopp hva jeg hadde gjort. Jeg hadde mistet helt kontrollen, bare på grunn av Zack. "Good job, Dark Assassin. Good job," lo Zack fornøyd. "I think you killed him, or I hope you did. Please go back to your room and relax."

"Zack!," ropte jeg, men hele salen ble mørk. Alt jeg kunne se var lyset fra heisen. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå inn, noe jeg gjorde.