Jeg hadde nesten kommet meg til Central Park da jeg sendte melding til Levi.

Levi:

Where are you?

I'm at the big lake beside
the ducks.

Not in the lake, tho.

Saying you are besides the
ducks in Central Park is like
saying you are at a beach in Australia, there's 1% chance
you'll find the right spot.

Okay, I think the green lawn
here is called East Meadow.

I'm not that well known here.

I'll find you. Don't move.

Jeg gikk mot Green Meadow, imens jeg så etter Levi. Jeg hadde merket flere som la merke til meg, men ingen hadde stoppet meg enda.

*

Jeg kom til Green Meadow, og så meg rundt etter Levi. Borte ved en benk foran den grønne plenen som var dekt med snø satt en skikkelse jeg kunne kjent igjen hvor som helst. Vinrød beanie, en beige vinterjakke, og oransje hår stikkende ut fra under luven satt Levi med begge starbuckskoppene i hendene. Når jeg kom meg vekk fra de fleste folkene la Levi også merke til meg, og smilte bredt. Han reiste seg opp og kom mot meg. Jeg smilte til han, før vi ga hverandre en klem. Levi var god og varm, og pakket meg inn i klemmen. Når vi brøt klemmen så han ned på den ene koppen før han ga den til meg. "Thanks," sa jeg og smilte til han. "And sorry for not informing you where I went."

"It's okay, you had to help your team, that's how it is," sa Levi. Han lyste opp av glede.

"Where do you wanna go?," spurte jeg han. Han stod og tenkte en stund, før han lyste enda mer opp.

"The zoo!," sa han glad som en liten unge. Jeg lo før jeg nikket. Vi gikk mot dyrehagen.

*

Vi stod og så på løvene da jeg hørte mye snakk bak oss. Jeg snudde meg såvidt og så over skulderen, og merket en gruppe med store kameraer og mikrofoner stå ett stykke unna oss. "We're getting company, act professional or something," sa jeg til Levi likt som jeg så frem på løvene igjen. "I'll do the talking. If we're lucky they'll walk past us." Jeg tok feil. En liten stund etter kom noen par ivrige journalister bort til oss.

"Tris Stark," sa en av dem. Jeg snudde meg ikke helt enda. "Can we ask you some questions?" Jeg visste jeg måtte snu meg. Jeg kastet et kjapt blikk mot Levi, som vare stod å stirret mot løvene.

Jeg snudde meg mot folkene. Kameraene pekte mot meg. "Few questions. I want to have a nice day in Central Park just like a normal person," sa jeg og smilte et lite smil. Folkene begynte å snakke i kor.

"How was it, fighting aside your father and your friends?," var det første spørsmålet jeg førte fult ut. Når jeg åpnet munnen og gjorde meg klar til å snakke, ga snakkingen seg.

"It was nice, saving and helping the people there along with the team. We worked really well, and when Shield came and helped, it just got better," sa jeg og smilte.

"Why did you go to Canada, and what did you do there?," hørte jeg noen spørre.

"I was visiting friends because I wanted to."

"Will we see more of the superhero Tris Stark, or Irongirl?," var det en mannsstemme som spurte.

"Yes, of course," svarte jeg litt usikkert.

"Who's that guy?," hørte jeg noen mumle til hverandre og så bort på Levi som enda stod med ryggen mot dem.

"Another person enjoying Central Park," sa jeg og smilte til folkene. "No more questions, thank you." Jeg snudde meg tilbake til å se på løvene. "I'll start walking. Wait some minutes before you walk after, but not the exact same way. Meet me at Green Meadow again," sa jeg så lavt at jeg var sikker på at bare jeg og Levi kunne høre det, før jeg gikk.

*

Jeg kom meg til Green Meadow, og litt etter kom Levi. "You got away from that one really smooth," sa Levi og lo intens vi var på vei ut av Central Park.

"Just almost," sa jeg og lo med. Vi gikk inn på en liten kafé på et gatehjørne, og kjøpte oss mat.

*

"So Chris just went? Right after the battle?," spurte Levi når vi hadde sittet og snakket en stund. Jeg nikket. "I don't know what to say, he's your twin. I wouldn't have leaved my twin, especially not that fast after battle."

"I can't blame him. He really want to work and use his powers, and when Fury gave him the opportunity, he had to take it. I would've done it too," sa jeg og trakk på skuldrene.

"I get that, but anyway. When is he coming home?"

"I don't know," sa jeg og så ned på maten jeg hadde igjen. "I don't know if I can visit him or anything. Fury asked me to come with him too, but I didn't want that. I know that Shield love us special humans."

"In some of the newspapers you're called meta human," sa Levi når jeg tok meg en pustepause.

"Okay, meta human," sa jeg og smilte smått. "I know he doesn't want to hurt me, but he want to know more about my powers and what I actually can do, and I don't want him to-." Jeg stoppet brått midt i setningen når det var noe som fanget oppmerksomheten min bak Levi. Jeg fokuserte nøyere, og så en person snu seg mot der vi satt, og stirret rett på meg i noen sekunder. Det var Zack. Iført en lang, sort jakke og med en koffert under armen forsvant han ut døren før jeg fikk gjort noe mer med det. Jeg var helt sikker på det. Han hadde stirret rett på meg, og måtte ha merket at det var meg. Jeg kunne løpe etter han, slå han ned, stoppe han for godt, men jeg gjorde det ikke. Det kunne være at Zack allerede hadde fått tak i en taxi eller gått på en buss før jeg fikk meg opp. Han kunne ha teleportet bort, eller blitt usynlig. Jeg lot han være.

"Tris?," spurte Levi, som visstnok hadde prøvd å fått tak i meg en liten stund, for han veivet med armene foran fjeset mitt. Jeg flyttet blikket fra døren og til Levi. "What were you looking at?"

"I just thought I saw someone I knew," sa jeg, uten å få øyekontakt med Levi. "Wait a second." Jeg reiste meg opp fra stolen og gikk til kassen. "Excuse me," sa jeg og tittet inn på kjøkkenet. Ut fra døren kom en ung dame, kanskje litt eldre enn meg, med lyst hår og sorte klær.

"What can I help you with?," spurte hun og spurte meg.

"The young man, black jacket, brown suitcase who just were here, what did he buy?," spurte jeg så rolig jeg kunne.

"He ordered a cake, miss," sa damen og smilte til meg.

"Thank you," sa jeg, før jeg gikk bort til Levi igjen.

Just a cake, Tris. Bad guys eats cake too, right?

*

Jeg og Levi hadde gått hjem til meg, og vi satt nå inne på rommet mitt og snakket. Vi hadde gått gjennom hele huset uten å se noen andre unntatt snekkerne. "So you're not planning to come back to Canada?," spurte Levi.

"Not now, sadly," sa jeg og lente meg til veggen over sengen min. "I want to stay here and fight some crime. If I ever need a vacation, I'll come." Jeg smilte til han.

"I was thinking on starting on a musical school, but my dad is saying that then I need to move from home cause it's not close to where I live," sa Levi og stirret inn i veggen over meg. "But I don't know. I don't want to move from dad."

"You should do what you want to do. Don't let anyone stop you," sa jeg og så på han, uten at han så på meg.

"What about you, more than the things you've said?," spurte han og kastet et blikk bort på meg.

"I don't know..," sa jeg og dro på skuldrene. "Build up enough strength to maybe fight Zack one time."

Det banket såvidt på døren før den åpnet seg. Pietro kom inn og stoppet brått når han så oss. "Oh, I'm sorry I didn't know you were here," sa han. "I left my phone here." Pietro så på meg.

"Right," sa jeg og så oppi sengen. Jeg fant telefonen hans, og kastet den bort til han. Pietro tok den lett imot. "Pietro, this is Levi, Levi this is Pietro."

"Nice to meet you," sa Levi som hadde snudd seg mot Pietro. Han hadde nok smilt til han, for Pietro smilte tilbake.

"You too," sa Pietro. "See you." Han forsvant ut døren før jeg hadde rukket å si at han bare kunne bli.

"Pietro seemed like a nice guy," sa Levi og snudde seg mot meg igjen. Jeg så enda på døren.

"He is," sa jeg, og kastet blikket tilbake på Levi, som satt og smilte lurt til meg. "Don't, no."

"So you're not, like," begynte Levi, og lette etter det riktige ordet. "Fancying him?"

"No," sa jeg kjapt. "He's the other speedster."

"I saw you in that big-room-thing," sa Levi og blunket til meg.

"Stop," sa jeg og smålo.

"You would be cute. The fastest couple on earth, if you know what I mean." Levi kom ikke til å slutte. Såpass skjønte jeg.

"I don't know what you mean. Shut up," sa jeg og sparket han lett over leggen.

"Okay, I will," sa Levi og trakk til seg føttene. "But I know you like him." Jeg tok tak i den ene hodeputen min og kastet den mot han. Den traff han bare over armen, før den falt ned i fanget hans. Vi lo.