Jeg kjente jeg ble flyttet på, så løftet opp. Jeg åpnet øynene og så rundt meg. Jeg lå på en båre, med fult av folk rundt meg, men den eneste jeg la merke til, var Chris. Bak alle, så jeg et lite glimt av han og Fury stå og snakke sammen. Jeg prøvde å rope på Chris, men jeg klarte ikke. Pusten min var tyngre, og jeg kjente enda smerten gjennom hele skulderen min. "Just stay calm miss Stark, and this will be okay," var det en kvinnestemme ett sted rundt meg som sa.

Jeg ble båret inn i et stort rom, og ble lagt ned på et bord. Nesten alle personene gikk igjen. Jeg så meg rundt så godt jeg kunne, og så det som måtte være en doktor stå med ryggen mot meg. Han stod og fiklet med noe før han snudde seg til meg. "I'm sorry miss but I'll need you to take off your shirt," sa han. Jeg så dumt på han. Jeg hadde nettopp blitt skutt flere ganger i skulderen, og han ba meg om å ta av meg genseren? Hvordan kunne det være mulig? "Oh sorry. I'll need to cut it open. Please lay down on your stomach." Jeg gjorde som han sa. Han kom bort til meg og klippet opp genseren der han trengte. Skulderen min sved.

I'll just make a new one.

Jeg så en sykepleier komme med en sprøyte. Med sammenhengen forstod jeg at det måtte være smertestillende. "If you are thinking on putting that in my back, you'll need plenty of them," sa jeg til henne. Hun så på sprøyten. "I'll be okay without." Det var kanskje det dummeste jeg hadde sagt, men jeg visste det sinket kreftene mine. "Get done with this," sa jeg til doktoren. Jeg hørte han plukket opp noe fra det lille bordet ved siden av seg, og rett etter kjente jeg noe stikkende og kaldt komme inn i ett av kulehullene i skulderen min. Jeg ga ut et lite skrik, men stoppet. Jeg bet tennene sammen. Pinsetten var ute av såret, og rett etter hørte jeg det klang i en metallboks.

One out, many to go.

Jeg knep øynene sammen og bet sammen tennene imens doktoren fortsatte.

*

"Finished with the bullets, now to the stitching," sa doktoren etter en stund.

"No, no stitching," sa jeg og vred litt på meg. Det gjorde enda vondt i skulderen. "Give it time and it'll stitch itself together." Jeg lå rolig. Skulderen min gjorde mindre og mindre vondt.

"That's incredible," nesten hvisket doktoren. Jeg smilte for meg selv før jeg satte meg opp.

Sykepleieren kom inn døren med en genser. "Here miss," sa hun og ga den til meg.

"Thank you," sa jeg før jeg dro av meg den fillete genseren jeg hadde på meg, og dro på meg den jeg nettopp hadde fått. Det var en stor, hvit Shield logo midt på den sorte genseren. "Thank you both. I'll find my brother." Jeg så mot dem imens jeg snakket, før jeg snudde meg og gikk mot døren.

Jeg kom ut i en gang, og hadde tre muligheter; å gå videre nedover i gangen, som mest sannsynlig førte til det store rommet der alle båtene hadde kommet fra, inn en eller annen av de mange andre dørene som var i gangen, eller å gå inn den store døren noen få meter lenger oppe i gangen. Det var nesten ikke et valg. Jeg måtte finne Fury, og ikke minst Chris. Jeg gikk mot den store døren, og når jeg hadde kommet nærme åpnet den seg. Fury sto med ryggen mot meg, men når han hørte døren åpne seg snudde han seg til meg. "Nice, you are back up on your feet," sa han, men smilte ikke.

"Where's Chris?," spurte jeg han imens jeg så meg rundt i det store rommet jeg nettopp hadde kommet inn i. Jeg merket en av robotene til ultron ligge på gulvet, og en knust rute.

"I'm here, I'm here," hørte jeg Chris si og så han reise seg fra bak en stor skjerm. "I'm so glad you're okay." Chris kom og møtte meg når jeg var på vei til han, og vi ga hverandre en klem.

"Of course I am. If I wasn't, you wouldn't be alright," sa jeg og smålo i skulderen.

"It's all clear. It's ready to blow," hørte jeg noen si fra ute i rommet. Jeg og Chris brøt klemmen.

"Thor, on my mark," hørte jeg pappa si over radioen jeg enda hadde i øret.

"Dad," sa jeg. "Are you sure it's safe?."

"Tris, when did I last do something that was safe?," spurte pappa. "Now!" Vi hørte et stort smell.

"Are everyone safe?!," spurte jeg.

"I and Natasha are," hørte jeg Clint svare.

"I am," sa Steve.

"Vision, Pietro and Wanda?," spurte jeg etter litt.

"I and Vision are safe," sa Pietro rolig.

"Where's Wanda?," spurte jeg, men kom enda på at vi manglet flere. "Bruce? Thor? Dad?"

"Bruce flew away, I'm trying to contact his ship," sa Natasha.

"I'm safe lady Stark," sa Thor etter en liten stund.

"Dad please answer," mumlet jeg imens jeg gikk bekymret frem og tilbake. Jeg stoppet opp og så ut den store ruten forrest på skipet. Det var ikke lenger en by der. Den var borte. Jeg knyttet nevene, og kjente noe inne i meg stramme seg opp.

"I'm safe Tris," sa pappa etter litt. "I'm safe."

"Thanks god," sa jeg og åpnet nevene for å slappe av igjen. Jeg hørte ett lite smell bak meg, og snudde meg til å se en dataskjerm ligge i gulvet. "Did I do that?" Fury nikket. "I'm so sorry."

"Let's land and get our guests out of here," sa Fury.

*

Vi hadde landet trygt, og jeg og Chris var på vei ut. "Tris, there's actually something I need to tell you," sa Chris og stoppet opp før vi skulle gå ut.

"What is it?," spurte jeg og så på han.

"I've got invited of Fury to stay with him and join Shield," sa Chris. Rett på sak.

"That's great, then you can use your powers to do what you do best," sa jeg, ikke helt sikker på hva jeg skulle svare.

"Yes, it's actually that. I can program most computers and other technologies faster than any other human," sa Chris og smilte et lite smil. "But there's also some cons. I'll need, in my first weeks or months to move from New York."

"To where?" Jeg kjente det knøt seg litt i magen.

"I don't know yet, and I'll have to move tomorrow." Jeg så, og kjente på Chris at han ikke ville flytte. Det knytte seg litt hardere i magen.

"I understand," sa jeg og nikket. "Do what you want to do. We'll still stay in touch, you know. We are twins no matter what." Jeg smilte til han.

"Always," sa Chris og smilte tilbake. Vi ga hverandre en klem.

"That's what I want to talk to you about too, Tris," hørte jeg Fury si bak oss, og vi brøt klemmen.

"Just go. I'll come after you," sa jeg til Chris. Han nikket før jeg snudde meg mot Fury.

"What about joining Shield like your brother? We would love to have a speedster in our team, and observe you and your powers," sa Fury til meg.

"I'm sorry Fury, but I'm not all into that bounding, teaming thing. And I don't want to be anyone's lab rat, I've already done that," sa jeg til han, og nikket.

"Well, it looks like you are bounding and teaming up good with the Avengers."

"That's different. I've been living with many of them almost my whole life, or it feels like it. I had bounded with them before we were a team," sa jeg til Fury. Jeg visste jeg sa nei til en stor sjanse.  "And sometimes I do some stuff alone too. I'll call if I change my mind." Jeg snudde meg og begynte å gå ut. Jeg snudde meg til Fury en siste gang. "And I'm keeping the sweater," sa jeg og lo før jeg løp etter Chris.

Chris stod ved drakten min og studerte den. Jeg stoppet foran han. "It's nice, right?," spurte jeg og lo. Chris så opp og smilte til meg.

"I'll take it home, and you'll run?," spurte Chris. Jeg nikket. Chris gikk inn i drakten, og fløy mot New York. Jeg begynte å løpe.