Jeg gikk inn døren hjemme og kjente lukten av middag. Levi hadde reist hjem for å lage middag til faren hans kom hjem, og hadde sagt noe om at han gjerne skulle hatt pizza fra Italia til middag. Jeg tok av meg ytterklærne og gikk inn på kjøkkenet der Sophie stod og laget klar middagen. "Where have you been?," spurte Sophie som stod med ryggen mot.

"I and Levi went to town," sa jeg imens jeg tok en del av en oppkuttet gulrot som lå på kjøkkenbenken. Jeg hørte noen komme trippende ned trappen.

"Nice answers, Tris," sa Chris som kom inn på kjøkkenet.

"Thanks," sa jeg og tok en bit av gulroten.

*

Vi satt og spiste middag når telefonen min ringte. Jeg sjekket hvem det var. "Excuse me, I'll have to take this," sa jeg og reiste meg fra bordet. Jeg svarte telefonen så fort jeg kom inn i gangen. "Whether you are the police or not, I'll still track the phone signal."

"Tris Stark, this is Captain Brown from the Ottawa police department. We need your help as fast as you can help us. I'll explain as fast as you come to our offices," sa stemmen på andre siden.

"I'll come as fast as possible," sa jeg litt nølende og la på. Jeg tittet inn på kjøkkenet. "I'm sorry, but dinner have to wait until I come back."

"Where are you going?," spurte Victor som så overrasket på meg.

"Saving the country. I will come back home," sa jeg før jeg brukte superfarten min på å skifte, og løpe ut mot politistasjonen.

*

Noen få minutter kom jeg løpende gjennom døren til politistasjonen så papirer føyk rundt meg. Noen av politimennene trakk frem pistolene sine med en gang jeg kom inn, men la dem fort ned igjen. "Where's Captain Brown?," spurte jeg og så meg rundt i rommet jeg hadde kommet inn i.

"Here I am miss Stark. Thank you for coming at so short time," sa Mr. Brown som kom inn fra en stor dør og inn i rommet. Han var høy, og gikk i politiuniform.

"What's your problem Captain?," spurte jeg og kom bort til han.

"There was an assault at a truck filled with special pearls this evening. The pearls are supposed to come to a aquarium in New York by tomorrow, and be in the opening of a new tank with special sea creatures," sa Mr. Brown.

"What's the problem with that?"

"We sent out two cars to stop the assault, but something went wrong. Four of our men is taken as hostages, and we've tried all we can to take them back, but the leader of the group wanted to treat with us." Jeg fortsatte før Mr. Brown gjorde det.

"Me with them?," spurte jeg.

"I'm sorry. You don't need to do this if you don't want to. We will find another way," sa Mr. Brown og hørtes ut som om han angret seg på alt han hadde sagt.

"No, I will do this. Give me the location," sa jeg, og Mr. Brown begynte å forklare meg veien.

*

Jeg kom frem til adressen jeg hadde fått. Lastebilen hadde blitt ryddet og kjørt bort, og det som var igjen var et mørkt smug før man kom til en gammel lagerbygning. Jeg stod utenfor lagerbygningen og så oppover den ene veggen på bygningen. Noen bokstaver som nesten var borte stod over inngangen. Jeg dyttet på den store døren, og den knirket når jeg åpnet den. Jeg gikk sakte inn i den mørke bygningen, og merket et lys midt i rommet. Under lyset satt de fire politimennene, og det så ut som at de nesten hadde fri tilgang til å gå når de ville. De alle så bort på meg når jeg kom inn. "Miss, watch out!," ropte en av dem. Rett etter hørte jeg en pistol gå av, og så en kule komme susende inn i lyset, rett mot politimannen som hadde ropt. Jeg løy så fort jeg kunne, og tok imot kulen før den traff han. Etterpå fant jeg en spak for lyset, og dro i den. Minst ti maskerte og væpnede menn stod i det som hadde vært skygger. Nå så de seg forfjamset rundt. Jeg løp, og passet på at jeg slo alle i svime. Når jeg hadde gjort det stoppet jeg foran politimennene.

"Thank you miss Stark," sa en av dem imens de reiste seg. Jeg nikket mot dem.

"We need to get out of here and call the other cops outside," sa jeg, og vi begynte å gå. Jeg gikk bak politimennene, og før jeg hadde gått ut døren hørte jeg noen fra inne, og lyset ble skrudd av bak meg.

"Hello darling," sa Zack. Jeg ba politimennene vente, og gikk inn igjen alene.

"What are you doing here?," spurte jeg og så meg rundt før jeg lot blikket hvile på Zack. Han var kledd i sort, og jeg kunne ikke se detaljene på klærne hans godt i det svake lyset som såvidt hadde kommet på igjen.

"Can't I visit my friend sometimes?," spurte Zack og prøvde å spille uskyldig.

"We both know we are not friends, Zack," sa jeg og gikk noen få skritt nærmere. "What do you want?"

"To say hello, to talk to you, to fight, and maybe I can get a small kiss." Jeg kunne se han glise i det svake lyset som kastet små skygger over fjeset hans når han smilte.

"Never gonna happen," sa jeg og begynte å orientere meg rundt i det store rommet.

"What if you come with me?," Zack kom mot meg imens han snakket.

"You'd wish." Jeg gikk mot han.

You stop when he does, Tris. Don't show him that you are weaker.

"It wasn't a question," sa Zack. Nå stod vi få meter fra hverandre, men enda fortsatte han å gå, noe som gjorde at jeg gikk videre.

Vi kom helt inntil hverandre før Zack stoppet. Det samme gjorde jeg. Zack smilte ned på meg, med de få centimeterne han var høyere enn meg. Han grep et stramt grep rundt hoftene mine, og klemte såvidt for å holde et bedre tak. Jeg prøvde å lirke meg ut fra grepet, men klarte det ikke.

You can do it if you want to.

Kanskje jeg ikke ville? Jeg hadde jo hendene frie til å dytte meg unna, så hvorfor ikke bare gjøre det?

Pusten til Zack strøk med ansiktet mitt. "Why are you so stressed? Do I make you stressed?," spurte Zack. Jeg svarte han ikke. Jeg var ikke stresset, bare ukomfortabel. Zack så ned på leppene mine, før han flyttet blikket opp til øynene mine igjen. "It's been a long time, aren't you happy to see me?" Jeg svarte han enda ikke. Det gikk et øyeblikk der det var helt stille, før Zack skiftet grep. Han flyttet hendene fra hoften min, opp til kinnene mine, og holdt hendene sine rundt ved ørene mine, før han kysset meg. På den tiden fikk jeg tid til å sjekke om han hadde våpen med seg. Jeg kjente i lommene hans, og over alt der jeg kunne tenke meg han hadde en pistol, men ingen våpen i det hele tatt. Zack brøt skysset. "Come with me darling, and there won't be any problems," sa han så forførende han klarte.

"There will always be problems," sa jeg før jeg dyttet Zack unna meg. Jeg slo mot han, da jeg ble stoppet. Zack beveget seg foran meg. Jeg skrek til, men det kom ingen lyd, før det føltes ut som at jeg rev meg fra et fast grep, og plantet en knyttneve rett i fjeset på Zack. Den måtte ha blitt bygd opp med mye energi, for den slo Zack bakover.

"So that's how you want it," Zack sa imens han fikk seg opp, og jeg kunne se et lite, fornøyd glis på munnen hans. Rett etter stod han foran meg med lilla støv fykende rundt seg. Så et slag i nesen min, før han grep rundt halsen på meg og presset meg inntil den ene veggen. Jeg prøvde å sparke og slå han unna, men mest konsentrerte jeg meg om at han ikke kunne få et hardere grep rundt halsen min. "That was a stupid decision Tris," sa han. Jeg trakk etter luft imens jeg prøvde å dra unna hånden til Zack. "Do you still want to come with me?"

Jeg prøvde så hardt jeg kunne å svare. Etter utallige forsøk fikk jeg frem et svakt svar. "No," gispet jeg. Det holdt på å bli sort for meg. Jeg ble svimlere og svimlere etter sekundene som gikk. Jeg fikk enda et hardt slag over nesen etterfulgt av et slag over øyet.

"Then, I'll come after you another day," sa Zack og jeg kunne se han så meg i øynene. Så jeg han i øynene? Skjønte han jeg ikke klarte å oppfatte ting? "I'm sorry darling." Zack slapp grepet. Jeg falt ned på bakken imens jeg gispet etter luft. Jeg ble mindre svimmel, og fikk synet omsider tilbake. Da jeg så opp var Zack borte. Jeg lå enda nede på gulvet og gispet etter luft. Det brant gjennom hele halsen, og jeg kunne kjenne nesen rant. Det venstre øyet mitt hadde begynt å bli hovent. Jeg gned meg over fjeset og så ned i hendene mine.

Blood. Blood everywhere. Fuck you Zack.

Jeg prøvde å sette meg opp, noe som gjorde alt verre. Jeg måtte ligge nede, noe jeg gjorde. Døren inn til lagerbygningen braste opp. "This is the police, everyone stay calm!," hørte jeg en mann rope. Minst fem personer, i følge trampene måtte ha kommet inn. "Call nine one one. Search the place." Jeg hørte en av mennene komme løpende mot meg.

"Miss Stark, can you hear me?," spurte en mann som kom og satte seg ned ved siden av meg.

"Y- yes," stammet jeg. Mannen hjalp meg opp i sittende stilling.

"I need you to breathe. Just relax," sa mannen imens han så på fjeset mitt. Jeg kunne se han var politimann.

"I don't need medical attention. I'll heal soon," sa jeg og brukte han til å støtte meg opp på føttene.

"No. We'll have to help you," sa han og reiste seg opp så fort jeg hadde flyttet hendene mine fra han. Jeg var enda svimmel, men kunne gå på føttene, og da gjorde det ikke noe.

"I can do this," sa jeg og gikk mot utgangen. "I need to get home."

"Tris Stark, you need to come with me!," sa mannen bak meg, men jeg gikk ut døren før han sa noe mer.

En sykebil svingte inn foran bygningen rett etter jeg kom ut. Den stoppet og to personer kom ut. "Do you got some paper?," spurte jeg og refererte til nesen min. Sjåføren så forskrekket på meg før han tittet inn i bilen og ga meg en rull med tørkepapir. Jeg dro av en del og tørket bort blodet fra nesen min. "Thanks. And can you tell me what the clock is?"

"It's almost nine, Miss," sa sjåføren imens han studerte meg. Jeg nikket for takk, og ga han tørkepapiret tilbake. Så løp jeg hjemover.