Jeg satt i gangen på en benk, som så mer ut som stoler som stod på rekke. Det var stille i gangen, og jeg var den eneste som var der. Jeg bare satt der med jakken min på fanget, ørepropper i ørene og hadde lukkede øyne imens jeg hørte på musikk. "Hey madcunt," hørte jeg fra gangen. Jeg åpnet øynene og så Levi komme gående gjennom den lange gangen. Jeg stoppet musikken og satte meg opp.

"What are you doing here?," spurte jeg. Levi dro den beige luen som såvidt hang på hodet hans lenger mot ørene.

"Well, I got told to get out of my class, I don't want to see you again today!," Levi gjorde til stemmen sin, og lo. Jeg lo med han. Han dumpet ned ved siden av meg.

"Well then, what do you want to do?," spurte jeg og så mot han. Panneluggen på det oransje håret hans stod til alle kanter. Han hadde den grå sekken sin på ryggen og den sorte jakken sin i fanget.

"I don't know," sa han og trakk på skuldrene. Vi var begge stille en stund. "Do you wanna go to town?"

Jeg tenkte meg litt om. "Yeah, why not," sa jeg og reiste meg imens jeg slang på meg jakken. Levi reiste seg og fikk også på seg jakken før vi gikk ut mot bilen hans, som egentlig var faren hans sin.

*

Minst ti minutter etterpå, med synging i bilen på sanger som Levi spilte så høyt at alle utenfor måtte ha hørt oss, stoppet vi på parkeringen utenfor en av parkene i byen. Det var ikke mange personer i parken. Vi gikk først bare rundt på butikker og så oss om, før vi bestemte oss å gå for å kjøpe oss kaffe for å drikke i parken. "I'll go and buy us coffee, and I'll meet you at the park where we parked the car," sa Levi og ga meg ett smil. Jeg nikket, før vi delte oss.

Når jeg kom til parken så jeg meg rundt. Det var noen barn borte ved ett lekestativ som lekte i det og noen snøhauger, imens noen damer, mest sannsynlig mødrene demmers satt og snakket. Noen, som måtte se ut som en ung, men muskuløs mann kom inn gjennom porten på andre siden av parken, nær damene. Han hadde en sort hettegenser på seg, med hetten godt trekt over hodet. Jeg skjønte med en gang at noe var galt, men jeg ville ikke dømme han når han ikke hadde gjort noe galt. Jeg fulgte med på han imens han gikk bortover på gangveien mot damene med hendene i lommene og hetten enda trekt over hodet. Når han var ved damene satte han opp farten, nappet med seg en av damenes vesker som stod nede ved benken og løp. Damene reiste seg og begynte å rope etter hjelp, og noen av dem løp etter han. Mannen var rask, og ingen av damene i høyhælte sko klarte å holde følge. Han var nesten ute av parken igjen, da jeg begynte å løpe.

Jeg kunne se alt som skjedde. Ungene som hadde stoppet leken, og så med forundrende og skremte blikk mot både mødrene sine, og mot veskenapperen. Damene som stod og ropte, veivet med hendene og løp etter mannen. Og selvsagt, mannen selv. Han holdt på å gli på grunn av det lille laget med is som lå over gangveien gjennom parken.

Under ett sekund var jeg fremme ved mannen. Jeg stoppet foran han og grep han hardt i armen for å stoppe han. I det samme dro jeg av han hetten. "It's not nice to steal from others," sa jeg og smilte frustrert mot han. Han så forskrekket på meg når han innså hva som nettopp hadde skjedd. Mannen var kanskje bare litt eldre enn meg, med velstelt brunt hår, og grønne forskrekkede øyne. Han hadde markerte trekk i fjeset, og ett arr på kinnet.

"It's not nice to grab someone's arm ether, but you are doing it anyway, Tris Stark," sa mannen og prøvde å dra til seg armen.

"Let the purse go, and make it easy for yourself. Don't let the purse go, and make it hard. Your decision. The police are here in one minute," sa jeg og strammet grepet rundt armen til mannen.

"I'm not scared for prison. I've been to places that's been worse." Jeg hørte sirener.

"Bad for you." To politibiler stoppet utenfor den nærmeste porten inn til parken og fire politimenn kom ut og siktet mot oss.

"This is the police! Step away from the man! Drop the purse!," ropte en av dem. Jeg løftet hendene før jeg trakk meg unna. Mannen stod igjen. Politimennene flyttet seg nærmere, helt til de hadde omringet mannen som så til å ha gitt helt opp. En av politimennene dro frem håndjern og gikk bort til mannen. Han fikk hendene hans bak ryggen og satte håndjernene på.

"You have the right to remain silent. Anything you say can and will be used against you in a court of law. You have the right to have an attorney present during questioning. If you cannot afford an attorney, one will be appointed for you," sa politimannen som arresterte veskenapperen. Politimannen begynte å føre han mot den ene politibilen, imens to andre politimenn fulgte etter.

"They are coming for you, Tris Stark, and they're many!," ropte veskenapperen imens han ble dyttet inn i politibilen. Jeg så etter han imens han ble kjørt bort.

"Thank you for stopping him, Ms. Stark," sa den ene politimannen som stod igjen.

"No problem, officer. That's the least I can do," sa jeg og smilte til han. Han smilte tilbake.

"We're hoping to see more of you in this city, maybe you are what it need," sa han og nikket, før han begynte å gå mot damene som stod bak oss og snakket.

"Maybe," sa jeg etter han og smilte litt for meg selv.

"Tris are you okay?," hørte jeg Levi rope. Jeg snudde meg mot der jeg hadde kommet fra og så Levi komme smått joggende mot meg.

"Thank you so much," sa damen som hadde blitt frastjålet vesken. Jeg smilte til henne før jeg gikk mot Levi.

"Yes, I am, and ready for coffee," sa jeg og tok den ene kaffekoppen ut av hånden til Levi.

"Are you sure you want to stay here?," spurte Levi og så på meg. Jeg kunne se det i luften, når han pustet.

"Yes, I am. I am not scared for a second thief," sa jeg og ga han et lite smil.

"As you wish," sa Levi, før vi fant oss en benk å sitte på.

Jeg og Levi hadde sittet og snakket en stund, da jeg hørte noen snakke høyt bak oss. Det måtte være minst åtte personer som kom bak oss og snakket. Jeg snudde meg, noe jeg ikke skulle ha gjort, for det trakk oppmerksomheten demmers mot meg. Jeg merket med en gang de fleste av dem hadde kameraer hengende rundt nakken, som de løftet så fort de så meg, og begynte å ta bilder. Jeg snudde meg mot Levi igjen. "I think this is the right time to go," mumlet jeg imens jeg reiste meg opp. Levi kom rett etter meg, imens vi gikk mot bilen med journalistene i ryggen.

"Ms. Stark!," hørte jeg bak meg.

"One interview Ms. Stark, please just one," var det noen som ropte.

"I'll do these, and no other. Get in the car," sa jeg til Levi imens jeg stoppet. "Five questions, and that's all." Jeg snudde meg til journalistene som allerede hadde bygd opp en vegg der de stod.

"Who's the boy you kissed in the picture that have been spread all over the Internet, and do you have a relationship with him?," spurte en dame i en sort dressjakke med en hvit skjorte under, over alle andre.

"I won't tell you his name, because that's not important. No, I don't have a relationship with him. Next one," sa jeg og ble ferdig med det.

"What are you doing here in Canada, and will you have a meet and greet or anything like that, with your fans?," spurte en mann med velstelt hår og nybarbert ansikt.

"This is a great country, and I wanted to visit it. The people here is really nice. I'll love to have a meet and greet, if anyone want that," sa jeg og smilte til kameraene jeg kom på pekte mot meg. Jeg ville aldri hatt en meet and greet. Det hadde vært for farlig med tanke på trusler mot meg.

"The boy who is in the car, is it something we can look forward to?," spurte en ung dame med kort hår og smilte mot meg imens hun pekte kameraet sitt lenger mot bilen.

"There won't be any relationship between us. We are just friends," sa jeg. Jeg tok spørsmålene som overdøve andre og ikke fikk meg opp i for store problemer.

"Where will you stay here for a while, or do you want to go back to New York?," spurte noen fra inne i gruppen av folkene som jeg ikke fikk med meg.

"I don't know yet. Time will show."

"Where's your father?," var det noen som spurte høyt. Jeg stivnet litt, men ikke nok til at noen andre merket det enn meg. Jeg hadde ikke tenk så veldig på pappa etter jeg kom hit.

"My dad is home. I think I'm old enough to travel alone," sa jeg kjapt. "Thank you, no more questions."