CHRIS' POV:
Jeg hadde nettopp stått opp og gikk ned for å lage meg frokost når jeg møtte Sophie i trappen. "When did Tris come home?," spurte hun imens hun stoppet meg, og stirret i øynene mine.

"Few minutes after you went to bed," løy jeg, men viste ingen tegn på at jeg løy. Sophie hadde gått og lagt seg lenge før tolv, og jeg viste hun ikke ble glad om jeg fortalte når Tris kom hjem.

"How many minutes exactly?," spurte Sophie og stirret enda hardere i øynene mine.

"Few minutes over 5 minutes."

"Twins are always protecting each other. Good, that's how it going to be," sa Sophie før hun gikk opp trappen.

Jeg gikk inn på kjøkkenet for å finne noe å spise. Noah og Victor var ute og hoppet på trampolinen, imens jeg så Jacob hjalp Will med noe borte ved låven. Jeg hørte noe flytte på seg bak meg, og kjente det verket litt i hodet mitt. Jeg snudde meg rundt og så Tris ligge på sofaen inne i stuen. Hun lå der helt rolig, med såret i skallen som hadde blødd litt mer i løpet av natten. Jeg tok maten min og satte meg i en stol ved henne.

Etter en stund begynte det å rykke til ved øynene hennes, som at hun blunket med øynene allerede lukket. Hun la ut den ene armen sin, og brukte den andre til å dra opp genseren på den andre hånden. Når hun hadde gjort det tok hun og strøk på underarmen sin rolig. Jeg følte med en gang at jeg ble roligere, og kjente ikke så godt at jeg hadde vondt i hodet. Øynene hennes begynte å åpne seg litt mer. Jeg tok en bit av maten min.

Hun åpnet øynene helt og så seg smått forvirret rundt, før hun stoppet på meg. Jeg la fra meg maten min på tallerkenen, og satte den på bordet. "It's not like I am going to die. You don't have to sit here watching me," sa hun og smålo. Hun satte seg sakte opp imens hun holdt seg til siden på hodet.

Jeg var stille en liten stund, det samme var hun. "The thing you did with your arm, when you stroke it, what was actually that?," spurte jeg forsiktig etter litt.

"That's relaxing. It calms me down," sa hun og dro på skuldrene.

"Smart."

"Shouldn't you been at school?"

"Saturday," sa jeg og lo.

"Oh, of course," sa hun og lo med, imens hun reiste seg opp, og gikk mot trappen. Hvert skritt hun tok tok hun sakte, og var vinglete.

"Where are you going?," spurte jeg og reiste meg opp.

"To the bathroom to clean the wounds," sa hun og fikk tak i rekkverket på trappen.

"You need help?," spurte jeg henne og gikk litt mot henne.

"No. I'll call on you if I do," sa hun skråsikkert og gikk opp trappen.

*

TRIS POV:
Det sved i skallen imens jeg stod og vasket såret som var i den. Det var et skrubbsår, ikke så stort, men det syntes godt. Jeg stod lent foran speilet og hadde ikke merket at Noah stod i døråpningen og studerte meg. "Does it hurt?," spurte han, og det var da jeg merket han og snudde meg mot han i døren. Jeg ga han et lite smil.

"No, I don't do feelings, that's why," sa jeg og lo.

"How do you not do feelings?," spurte han og lo med.

Jeg trakk på skuldrene, imens jeg snudde meg mot speilet igjen. Noah ble stående i døren enda. "Do you need the bathroom?," spurte jeg imens jeg studerte såret mitt.

"No, I was just wondering," sa Noah og stoppet litt opp i setningen før han trakk inn luft og snakket videre. "Just wondering if I could do an interview with you, I am writing about Tony for a project in school, so if I could interview you about him, it would really help."

"Yes, of course you can. Give me five minutes. We can sit in the kitchen doing it." Jeg smilte til Noah, og han nikket til meg før han gikk ned.

*
Rundt fem minutter etterpå var jeg nede, og satt ved kjøkkenbordet med Noah ovenfor meg. "If you could just tell me about Tony, like things that isn't on the Internet, that's all I need," sa Noah og la frem mobilen sin med lydopptaker på skjermen.

"This can take a while, so fasten your seatbelt," sa jeg og lo før jeg begynte. "Dad is a really... Weird person. I never know what he is up to, like saving the world, or burn up the whole house," jeg smålo. "He is always making new stuff, as most people know, but he always have time for parties, friends and hang with me, and I will always and forever appreciate that, for him being with me all this time after what I have gone through. He is, as any other human, very kind hearted, and he don't want anyone to get hurt. Sometimes I find him sleeping in the lab, or the kitchen after missions because he haven't got any sleep. I always try to help him, but it's not that easy since he sometimes locks out everyone, even Pepper. Pepper is always there controlling him, and that's good. She is like a mother for me sometimes, and I am happy to have her in my life. Dad is happy to have Pepper too. Dad was always scared to tell me how I got my powers, and who my mother was, and my twin that I didn't know I had. But one thing is sure, and that is that Tony Stark is the most loyal, warm hearted, kindest person you'll ever meet, as long as you are the same to him." Jeg hadde tatt meg god tid mellom setningene, og snakket tydelig mot telefonen.

"Thanks Tris, I think that's enough. If not, I will just ask you again," sa Noah og smilte til meg.

"Of course you can," sa jeg og smilte tilbake. "How old are you?"

"Turned fourteen around one and a half month ago."

"That's really much to write for a fourteen year old, good luck."

"Thanks." Noah lo.

"Are you good at school?," spurte jeg og smilte til han.

"I'll say so. Thanks again," sa Noah og reiste seg imens han tok telefonen.

"No problem."