Jeg hadde prøvd å pakke, men klarte ikke å konsentrere meg. Jeg viste ikke hvorfor, eller hva som gjorde det, men nå lå jeg på sengen og stirret i taket da jeg fikk en melding. Jeg tok opp telefonen.

Tony:
Heyyyyyy lab, now, no questions.

Jeg la fra meg telefonen, reiste meg opp og gikk mot labben. Jeg så meg alltid rundt, for jeg viste Luke var hos Chris nå.

Når jeg kom til labben så jeg med en gang en utstillingsdukke stå midt på gulvet. "Tadaa!," hørte jeg pappa si, som jeg nå merket stod ved siden av dukken. "It's almost finished!" Dukken hadde sorte klær, med røde detaljer.

"Is this my new mission clothes?," spurte jeg glad og kom bort for å kjenne på dem.

"Yes. It's of the most flexible materials I could find, it should fit perfectly and I will make it perfect to wear inside the suit. It's not finished yet, but it will be before you travel to Canada. I'll need to fix on the suit a bit too," sa pappa stolt og smilte mot meg.

"Thank you," sa jeg og ga han en klem.

"Are you getting better?" Pappa så litt bekymret på meg når vi brøt klemmen.

"Yes," sa jeg og smilte til han. "I need to go and try to pack." Jeg gikk ut, og mot rommet igjen.

Jeg gikk gjennom gangen, og passerte Chris sitt rom som hadde døren litt oppe. "Hey Tris," hørte jeg fra inne i rommet. Jeg stoppet, rygget, og så inn døren. Der satt Luke på sengen og gliste til meg. Jeg skulle til å gå videre. "No, please I want to talk to you. Just this time." Jeg stoppet opp.

One time.

Jeg snudde meg, og merket Luke stod i døren. "Where's Chris?," spurte jeg og så på Luke.

"Finding something to eat," sa Luke og trakk på skuldrene.

"What do you want?"

"I want you to forgive me. I know I was an idiot, and I am very sorry. Just give me another chance Tris." Luke kom nærmere meg og grep den høyre armen min med sin venstre.

"Why should I give you another chance when you will just make it worse than it is? I don't want to see you anymore," sa jeg og så ned på hendene våre.

"Come on, please! Come back to school, join the football team again! I am still captain." Luke dro meg litt nærmere seg.

"That doesn't surprise me," mumlet jeg for meg selv, før jeg ble dratt inntil veggen, og begge hendene mine ble holdt fast av Luke. Han var farlig nærme fjeset mitt med sitt eget.

"Come on baby," hvisket han og gliste til meg, imens han kom litt nærmere.

"No Luke let me go," sa jeg, og dro unna hendene mine.

"What are you doing?," hørte jeg Chris spørre fra bak oss. Luke lente seg bort fra meg.

"Uhm... We are talking," sa Luke nervøst.

"He tried to kiss me," sa jeg og så mot Chris imens jeg pekte på Luke.

"I saw it," sa Chris. "I said to you that you should stay away from my sister." Chris gikk nærmere Luke.

"Hey, no need to get angry," sa Luke og tok hendene foran seg uskyldig.

"If you think this is angry you should see me really angry," sa Chris og lo, imens han stod rett foran Luke. Chris var litt høyere enn Luke, noe som gjorde at han kunne lene seg litt over han.

"Stop being up in my face," sa Luke og dyttet Chris fra seg. Chris tok noen få steg bak.

"It's just like being up in Tris' face, so why don't you like it?," sa Chris ertende mot Luke. Jeg så Luke heve neven, og før jeg viste det fikk Chris et slag i magen.

"Chris!," ropte jeg, men lente meg ned og holdt meg over magen, det samme som Chris gjorde. Det var ikke bare han som kjente det.

"No Tris, let me do this alone," sa Chris og reiste seg opp. Luke fikk et slag tilbake, og sånn fortsatte de. Jeg fikk vondt ettersom hvilke steder Chris ble slått eller sparket.

Jeg bestemte meg til slutt for å bryte inn. Jeg løp inn midt mellom dem, grep armen til Luke, og kastet han ned i bakken. "Stop this madness," mumlet jeg. "Luke leave. I don't want to see your face again." Luke fikk kravlet seg opp fra gulvet imens han så forskrekket på meg og Chris.

"You two are mad. Mad," sa han, før han gikk mot heisen.

"You okay?," spurte jeg Chris og så mot han. Han blødde fra nesen, og holdt seg rundt magen. "I'll help you." Jeg støttet han opp imens vi gikk mot badet hans.

"Here," sa jeg når vi hadde kommet inn på badet. Jeg ga Chris en ispose, som han la over øyet sitt.

"Thanks. I should really stop getting up in fights, because I am really bad at it," sa han og lo. Jeg fant en klut og tok på den vann.

"Indeed, I feel that." Jeg begynte å tørke blodet fra fjeset til Chris, men han tok over selv til slutt.

"You came between us and flipped him down to the ground before I even got to blink, that's incredible," sa han imens han vasket seg, og jeg satte meg opp på benken ved vasken.

"The world is moving slow, I am just faster."

"You have to learn me how to fight."

"Yes, of course nerd," ertet jeg.

"I'm not nerd, my superpower is just to be smart," sa Chris og la fra seg kluten.

"Smart ass," lo jeg.