Jeg måtte ha vært i rommet i flere dager. Jeg hadde sovet en del og spist mange måltider. Zack hadde ikke vært i hodet mitt siden han og Loki hadde prøvd å fått meg med dem. Jeg hadde ikke prøvd å snakke med noen om hva som hadde skjedd, og de hadde heller ikke spurt. De kom uansett ikke til å tro på meg når jeg sa Loki var der, noe jeg var veldig sikker på at han var, selv om han er død. Det er Loki vi snakker om. Han er aldri til å stole på.

Jeg lå med lukkede øyne på sengen. Det var også en stor del av det jeg hadde gjort de siste dagene, ligge rolig og meditere.

Jeg hørte noen komme inn i det store rommet, men brydde meg ikke før det banket på glasset. Jeg så mot glasset og så pappa stå med en telefon i hånden. "It's for you," sa han når han så jeg så mot han, og løftet opp telefonen.

"How am I supposed to take it?," spurte jeg imens jeg reiste meg opp.

"Speaker?," sa pappa og dro på skuldrene.

"Who is it?" Jeg kom bort ved glasset.

"I don't know. All the voice said was that he needed to talk to you."

"Okay..," sa jeg imens pappa trykte på høyttaler-knappen.

"Hello?," sa jeg.

"Hi darling," sa stemmen i den andre enden. Jeg så forskrekket på pappa som så ned på telefonen.

"Zack?!"

"I know you miss me."

"You made me almost kill two men!"

"That's not a big deal. What I called to tell you is that you don't need to be scared for me coming to take you away to a better place or to take over your head again, because I have more important things to do now. I am sorry to not give you my attention sweetie, but this is really important. You will hear from me soon."

"Zack you little-," begynte jeg, men han la på før jeg ble ferdig. Pappa stod og så forskrekket og overrasket ut på meg.

"I don't know if that is a lie or he is telling the truth," sa pappa og la ned telefonen.

Jeg stod og tenkte en stund. "For this time I think he is telling the truth."

"So we can let you out?"

"I think so," sa jeg og dro på skuldrene.

"One thing first..," sa pappa og tenkte seg litt om. "You have to go back to Canada now, in some few days."

Jeg stod og tenkte. Jeg hadde tenkt mye på det de siste dagene, at jeg mest sannsynlig ble sendt til Canada igjen, men ikke når. "I actually think that is a good idea, because there I can focus less on my powers and more on school," sa jeg og ga pappa et lite smil.

"Nice," sa pappa og smilte før han gikk bort til kontrollpanelet. "You should maybe pack your bags." Han låste meg ut fra rommet. Jeg sa ikke noe imens jeg fulgte etter han ut.

"Oh, nice she is out. Can we land now?," hørte jeg Clint spørre litt utålmodig når jeg kom inn i et annet rom. Jeg så meg rundt i rommet og så hele teamet pluss Chris sitte rundt omkring.

"Wait, land? Have we been up in the air all this time?," spurte jeg forvirret. Jeg hadde ikke merket at vi var i luften.

"Yes, haven't you felt it?," spurte Natasha.

"Uh, no."

"Well, we are and I can't wait to get down," sa Steve.

"It was you that wanted to come with us," sa pappa og så mot Steve.

"You said you needed us here if she-," begynte Steve, men pappa avbrøt han.

"Maybe I said that Cap, but it was your choice," skjøt pappa tilbake som om han prøvde å stoppe noe Steve skulle til å si.

"Okay Stark," mumlet Steve tilbake.

"I will tell the pilot," sa Natasha og reiste seg, før hun forlatte rommet.

Jeg gikk bort til Chris og satte meg ved siden av han. "How are you?," spurte han og så på meg.

"Okay," sa jeg og ga han et lite smil. "And you?"

"The same mood as you, just a bit happier." Chris lo litt.

"Have you been sitting here the whole time?"

"No, I have been down and visiting your school."

"I am sorry," sa jeg og lo litt.

"Why?," spurte Chris forvirret.

"Most of the people there are assholes."

"Nah. I met a nice guy called Luke."

"Oh no," mumlet jeg.

"I said he could come over if he wanted."

"Oh no."

"What is it with Luke?"

"He is my ex boyfriend," sa jeg og sukket.

"I didn't know, I am sorry."

"It's okay," sa jeg. "Or almost okay. Not that okay."

"If you are not comfortable with him coming tonight-," begynte Chris, men jeg avbrøt han.

"He is coming? Doesn't he know that you are my brother?," spurte jeg og satte meg opp i sofaen.

"I don't know I think I told him."

"Begin to use your superpowers. Be smart,"sa jeg og dyttet lett på hodet til Chris meg hånden min.

"Okay, I told him but it didn't look like he cared," sa Chris og gned seg der jeg hadde dyttet.

"He is such an asshole," mumlet jeg.

"So I am going to call him and tell he can't come?"

"No, let him come, for gods sake," sa jeg. "But I don't want to meet him and have a normal conversation with him so just please stay in your room."

"Okay."

"We are landing," sa Natasha og kom inn i rommet vi var i. Vi spente oss fast.