Jeg våknet, og merket ikke noe av Zack. Jeg prøvde alt jeg kunne, men hørte ikke stemmen hans. Pappa kom inn i det store rommet med en mann rett bak seg. "Here she is," hørte jeg han si lavt. Jeg satte meg opp i sengen og gned meg i øynene.

"You don't need to be here. It is always much easier to talk open when no one she knows is here," sa mannen. Han hadde sort hår, og gikk i en dress.

Pappa studerte meg nøye. "Tris isn't Zack there? Is it you?," spurte han og så meg i øynene.

Jeg tenkte meg godt om. "Yes I think so," sa jeg forvirret. "What's going on?"

"I thought you maybe needed help to get Zack away so I hired a therapist..," nesten mumlet pappa.

"I don't need help," sa jeg og så på pappa, men ombestemte meg plutselig. "But it doesn't harm to try."

"Then I'll just leave you two. Tris be nice," sa pappa og så på meg før han gikk ut døren.

"I will," mumlet jeg, før jeg gikk bort til glasset, foran mannen.

"Hello Tris. I am John Smith," sa han og smilte et bredt smil til meg.

"I am Tris..?," sa jeg litt forvirret og stirret på han.

"I want you to just focus on me. It is very important for you to focus on me, and what have happened with you. So tell me now what have happened," han brukte armene og pekte på seg selv imens han snakket, og prøvde intenst å få øyekontakt.

It is? Who is saying it is these days and not it's?

Jeg tenkte meg godt om. "I- I don't actually know," sa jeg og så ned på gulvet. Jeg måtte jo vite det. Jeg husket det jo egentlig. Jeg mente jeg hørte en lyd, og skulle til å snu på hodet for å se hva det var.

"No, no do not turn your head. Look at me," sa John og fikk øyekontakt med meg igjen.

Do not?

"Try to remember," sa han. De grønne øynene hans lyste nesten.

"I-I... I don't remember," sa jeg igjen.

"Hello darling, I am back."

"No Zack," sa jeg og slo meg lett på hodet.

"Hello darling, I am back."

Stemmen til Zack ble høyere, og det ble repetert om og om igjen.

"No! No he is coming back! No!," ropte jeg og gikk bakover imens jeg knep sammen øynene. "No, don't you dare Zack. Not this time!"

"Tris, release, let it go. Hear his voice," sa John. Han var ikke mye til hjelp, men ingenting kunne hjelpe uansett. Jeg åpnet øynene, der jeg så Zack komme glisende mot meg.

"Hello darling you have to have missed me," sa han, og grep tak i kinnet mitt med den ene hånden. Han lente seg mot meg før han kysset meg. Jeg gjorde ikke motstand. Han hadde tatt over hjernen min igjen. Zack trakk seg fra meg og gliste imens han blunket. "I have missed you, that's clear."

"I know you liked it."

Jeg kjente noe løsne fra håndleddet mitt, og så ned til å se armbåndet som stoppet kreftene mine falle ned på gulvet. Zack stod med en avbiter i hånden. "Let's get you out of here sweet pie," sa Zack og rakte meg en pistol som jeg tok.

"Come on a bit faster please," glasset hadde åpnet seg til en dør, der Loki stod. "I know what you actually are thinking Tris. Yes I was John." Jeg og Zack gikk ut av glass rommet, da to av vaktene kom mot oss. Jeg så resten av dem ligge nede på gulvet.

"So you weren't knocked out enough? Tris do something to stop him, just something," sa Zack, og med det viste jeg hva jeg skulle gjøre. Jeg rettet opp pistolen, og før jeg viste det hadde jeg avfyrt fire skudd som gikk rett mot dem. Skuddene traff dem, jeg så ikke hvor, men begge falt ned på gulvet.

"They are coming," sa Loki og så bort på meg og Zack, og byttet med et sterkt lys tilbake til John.

"Well, this didn't go well. We will come back Tris," sa Zack og kysset meg enda en gang, før han forsvant.

"I will and then you will come with me."

Stemmen til Zack ble lavere etterhvert som han snakket, før den ble helt borte. Jeg slapp pistolen når jeg innså hva jeg hadde gjort. Pappa, Chris, og noen andre jeg ikke kunne se kom inn døren, før jeg la meg ned på gulvet. Jeg hadde akkurat skutt to personer. To av mine egne personer, de var på mitt lag og ville ikke skade meg. "She- she got the thing that stops her powers off, and then she used them to open the door and she got out and knocked out me first and then the guards. Everything happened so fast, I could not even see it. And then she k-killed them," sa John hulkende.

Loki is a good actor.

Jeg kunne ikke skjønne hva jeg hadde gjort. "Tris, Tris talk to me," hørte jeg Chris si, men jeg greide ikke, samme om jeg prøvde. "Tris what happened are you there?" Chris prøvde å få meg opp fra gulvet, men jeg lå og holdt hendene over hodet så fjeset mitt ikke syntes.

"I am a monster. I am a monster," repeterte jeg om og om igjen for meg selv. Zack måtte ha forlatt hodet mitt, for jeg prøvde ikke å få Chris eller noen andre bort.

"Tris you aren't," sa Chris og fikk snudd meg rundt på ryggen.

"I am! I shot those men! They must have family, wife, kids! What have I done? What have I become?," sa jeg imens jeg flyttet hendene fra fjeset og så opp på Chris med tårevåte øyne.

"You didn't kill them Tris. You didn't hit them. They got told to stay down right before you shot, and then it looked like they got hit by the bullets," sa Chris og satte seg ved meg. Jeg så mennene reise seg opp, og stå og snakke.

Jeg tenkte lenge. "Loki," mumlet jeg for meg selv.

"What?," spurte Chris og så på meg. Pappa kom inn i rommet.

"Loki! It was Loki! He was Mr. Smith! Where is he?!," spurte jeg pappa og satte meg opp.

"He just went, Tris I don't think that was Loki," sa pappa og så forvirret på meg.

"It was! But now it's too late to find him," sa jeg skuffet og sank sammen igjen.

"Zack kidded with your brain, and made you see Loki. I promise you it wasn't him," sa Chris som enda satt på huk.

"Please believe me!," sa jeg.

"Tris, we are sorry, get some sleep," sa pappa.

"But Zack came here and then Loki opened the door and Zack made me shoot those people and then-," prøvde jeg og forklare, men pappa brøt meg av.

"Tris, no. Loki is dead. Get some sleep. You are just tiered," sa han og strakte hånden ut til meg. Jeg grep den.

"Okay," sa jeg skuffet imens jeg fikk hjelp til å få meg opp, og gikk tilbake til glass rommet.