Del 22

(A/N) vil bare minne på at alt Tris gjør er det Zack som styrer, så lenge det ikke står at Tris har styringen x) Og når jeg skriver "løp" så mener jeg at Tris bruker superfarten sin, ikke normal løping (det mener jeg hele tiden viss jeg ikke skriver "løp i normal fart" og lignende)
~~~~~~~~~

"So we are going to get the whole team to assemble?," spurte Tris og så på oss med de glødende øynene hennes. "Not today." Før jeg viste det var jeg og Bruce dyttet ut fra døren og låst ute.

TRIS' POV

Jeg løp og dyttet pappa og Bruce ut fra labben som om det var ingenting, og låste døren, før jeg stod foran Natasha igjen. Hun så forvirret bak seg, før hun gikk mot meg. "Tris, I know you are in there. Please listen," sa hun rolig imens hun kom nærmere.

"She can't," sa jeg og gikk også nærmere. Jeg grep armen til Natasha, og på et millisekund var hun nede i bakken, men det var også jeg.

"It's no point to fight with me," sa hun og fikk seg opp.

"It's no point with me ether," sa jeg. Jeg løp rundt i rommet til jeg fant et tau. Det brukte jeg til å knyte Natasha fast til en bokhylle.

"Tris let me loose," sa hun, men sekundet etter ble det mørkt.

"Tris stop this," hørte jeg Chris si bak meg, og lyset skrudde seg på igjen. Jeg snudde meg rundt og møtte fjeset til Chris. Han stirret meg rett i øynene. "Zack I know you are in there. You are a small, weak, sneaky rat. Come here and fight me instead!" Stemmen til Chris hevet seg mer og mer som han snakket.

"I will fight you, just through Tris," sa jeg og gliste, men før jeg engang hadde løftet en muskel grep Chris hendene mine.

"Call Shield. Now," hørte jeg pappa si i bakgrunnen.

"Come on sweetie, hit him!"

Jeg klarte å ta styringen. Iallfall i et sekund. "Help me," sa jeg svakt til Chris. Grepet hans rundt hendene mine slakket på, men strammet seg igjen når han merket øynene mine bli gule igjen.

"No! Tris! That is mean! FIGHT!"

Jeg hevet kneet så kjapt at Chris fikk det hard i magen og slapp grepet rundt hendene mine. Jeg fikk meg unna og løp inn i stuen der jeg merket Bruce legge ned en telefon. Jeg hørte skritt bak meg, og snudde meg til å se Steve komme mot meg. Han holdt skjoldet sitt hevet foran seg. "Sorry Stark, but this is the best for you," sa han før han prøve å slå meg i hodet med skjoldet, men jeg dukket unna. Jeg snudde meg rundt og så bare ryggen til Steve, så jeg hoppet opp på den og klamret meg fast. "Tris let go!" Han prøvde å få meg bort, men greide ikke. Jeg prøvde å dra han ned i bakken, men han var for sterk. Han fikk meg ned fra ryggen, og jeg landet på føttene på bakken.

"What are you actually trying to do? Tris is gone. I am controlling her now," sa jeg og så opp på Steve.

"We are not trying to take control over Tris again, but to stop you," sa Steve og hevet skjoldet sitt igjen. Han prøvde på enda et slag, bare at nå stoppet jeg det med tankene og sendte det til andre siden på rommet. Jeg hørte noe komme susende mot meg, og merket en pil komme rett i min vinkel. Jeg dukket unna den, og så så fort jeg kunne etter Clint. Han stod oppe på baren, med enda en pil rettet mot meg. Jeg løp opp til han, og før han blunket hadde jeg slått buen ut av hendene hans. Jeg grep rundt halsen hans før jeg dyttet han ned fra baren, og rett etter kjente jeg et grep rundt meg. Jeg ble snudd rundt, og fikk et stramt grep rundt halsen. Det måtte være Thor, for hånden hans var stor. Jeg ble presset inn til en vegg, og så opp. Der stod Thor og så ned på meg.

"Give us Tris back and we will not do what we are going to do!," ropte han.

"What are you gonna do?," spurte jeg og lo. Thor strammet grepet rundt halsen min, og jeg fikk mer problemer med å puste.

"I do not want hurt her," sa han og stirret på meg. Pappa kom opp bak Thor, med drakten på seg.

"You won't be needing that Thor. What you say Zack, battle in the air?," spurte han. Thor slapp grepet rundt halsen min.

"Yeah, why not," sa jeg og hoppet ned fra baren. Bak pappa stod en av draktene hans som jeg gikk til. Jeg tok på meg hele drakten og slo den på.

"Chris, now!," ropte pappa. Hele drakten slo seg av igjen og stivnet. Samme hvor mye jeg prøvde å flytte på meg eller skru den på igjen klarte jeg det ikke. Jeg fikk meg heller ikke ut.

"I should have known better"

"Not fair!," ropte jeg og prøvde å flytte på meg.

"In this world is nothing fair," sa pappa. "Will you give up?"

"Yes," sa jeg etter Zack hadde tenkt lenge. Jeg fikk meg til slutt ut av drakten, men rett etter ble noe stukket inn i armen min. Bruce stod ved meg med en sprøyte i hånden. Jeg kjente jeg ble søvnig, og sorte prikker kom i synet mitt. Bruce dro ut igjen sprøyten, og før jeg viste det var alt mørkt.

Bạn đang đọc truyện trên: AzTruyen.Top