"Loki is chasing me. The same is Zack. Chris is home, the twin I first didn't know I had. My dad is iron man. He is with a team called The Avengers. Shield thinks I am a maniac psychopath that needs to be closed in a isolated room for over a week to get better. I have family in Canada. I lived with them and that's how I met Zack. My mom is dead. She got murdered of her archenemy. I am going to get sent back to Canada because my dad think that is the best for me. I don't want to go."

"Tris, just stay calm," Ed prøvde å berolige meg, imens han tok rundt meg og begynte å stryke meg på ryggen.

"How can I?," sa jeg og kjente en stor klump bygde seg opp i magen og presset tårene frem.

"Think of all the good things you have in your life," sa Ed rolig.

"It's easy to say, but hard to do," mumlet jeg gråtkvalt inn i skulderen hans.

"I think it's maybe the best for you to go back to Canada. It's less stress, and it will be good for you," sa Ed forsiktig.

"Maybe," mumlet jeg imens jeg tenkte. "Maybe you are right. I should go home." Jeg satte meg opp fra skulderen til Ed.

"You sure?," spurte han og så meg i øynene. Det var som at han viste svaret allerede, og trengte egentlig ikke å stille spørsmålet.

Jeg tenkte meg bedre om. "Yes," sa jeg sikkert og reiste meg. Ed tørket bort tårene frå øynene mine, før vi gikk mot døren.

"Send me a message later. See you," sa Ed og ga meg et kyss på kinnet når vi stod i døren. Jeg kjente blodet strømme opp kinnene mine så jeg rødmet.

"See you," sa jeg og smilte til han før jeg gikk.

*

Jeg stod og stirret inn i heis døren imens jeg tok heisen opp. Når dørene åpnet seg så jeg ingen. Det var helt stille over alt.

Jeg gikk inn i labben, der jeg så først Bruce, sitte på en stol med hodet plantet godt på bordet og sov. Noen meter borte fra han var pappa, som gjorde akkurat det samme, bare at han snorket høyt. Chris lå strekt utover gulvet, og så egentlig ganske komfortabel ut der han lå og sov.

"Hey," sa jeg først en gang, men når jeg ikke fikk reaksjoner ropte jeg høyere. "Hey!" Bruce og pappa falt av stolene sine, imens Chris hoppet halvannen meter opp fra gulvet.

"Oh god it's just you Tris," mumlet pappa imens han skubbet seg opp fra gulvet.

"You scared the shit out of me," Chris gned seg i fjeset.

"What have you been doing?," spurte jeg og studerte tingene som lå rundt dem. Bruce hadde også fått seg opp på føttene, og så mest fortumlet ut.

"We-, we were, uhm, what were we doing again?," stammet Chris og så på pappa og Bruce.

"Finding more about that voice in your head and why your powers are failing," sa Bruce som nå fokuserte på hva vi snakket om.

"So what is the results?," spurte jeg og smilte.

"We don't know yet," mumlet pappa.

"You don't know yet? And you have been doing this the whole night?," jeg så utover tingene. Glass var veltet, papir lå over alt, hansker, briller, alt var et stort kaos.

"Yeah... We were working on this until around four, I think I was the last one falling asleep..," mumlet Chris som også så rundt på kaoset.

"Good job," mumlet jeg tilbake.

"You will get the result tomorrow, I think," sa Bruce. Han så bort på en skjerm som lyste, der det var noen skjemaer.

"Nice," sa jeg, og snudde meg for å gå, før jeg snudde meg mot dem igjen. "Dad, when you have time after cleaning all this, can we talk?," spurte jeg.

"Yes, of course," sa pappa og smilte.

*

Jeg satt inne på rommet og leste meg opp på nyhetssaker. Først tok jeg den fra noen få kvelder før.

"-She came up to us, and then she attacked us. She kicked us down, and then pointed a gun at us, one of the three men that came to the police station last night said.
-She then tried to shoot us, but her friend stopped her and said the police came, and then the boy jumped at her back, and on a second they were gone, the man, that is the leader of the group said.
-Tris Stark is a danger for this town. We should punish her.
The police know these three men. They have been in jail for stealing and murdering. The police will look closer into the sake, and we will update you on it."

"This is bullshit," mumlet jeg og klappet sammen pcen. Jeg hørte døren åpne seg bak meg.

"What is bullshit?," spurte pappa. Jeg snudde meg og så han komme inn døren.

"This sake. It's like they are believing the men. How?," spurte jeg. Det var sant, de fokuserte bare på mennene sin side, ikke min. De hadde heller ikke lagt noen krefter i å prøve å få kontakt med meg for et intervju for å forklare saken. Ikke som jeg så i de nesten hundre siste mailene jeg hadde sett gjennom.

"People are dumb. That's why we are living," mumlet pappa.

"I need to clear this up," sa jeg og så på han.

"You will have the time," sa pappa. "Is it this you wanted to talk about or?"

"No. About Canada-," begynte jeg men ble avbrutt.

"It's no point for arguing. You'll have to go," sa pappa bestemt og så ned på meg.

"I know. That's why I will say that I want to go. You want the best for me, I know, and that's why you send me," sa jeg og smilte til han.

"Ed got you onto this, didn't he?," sa pappa, ikke helt overbevist på at jeg egentlig ville tilbake til Canada.

"Yes."

"I begin to like him a bit more. Just a bit," sa pappa og smilte til meg.

"That's enough, thanks," sa jeg og lo.

"No problem. And I will set up an press conferences for you to explain everything you want," pappa klappet meg på hodet før han var på vei ut igjen.

"Yes thank you," sa jeg og smilte til han når han lukket døren.