"Tris."
En stemme brøt gjennom og dro meg bort fra drømmen min.
"Tris."

"What? I wanna sleep," mumlet jeg og snudde på meg. Personen ristet i meg.

"The clock is twelve, good for you that we are not going to school. And remember the pills," jeg snudde meg til å se Chris legge tablettene jeg skulle ta på bordet.

School.

"What day is it?," mumlet jeg.

"Saturday," sa Chris og så ned på meg.

"Saturday, right." Jeg gned meg i øynene og satte meg opp i sengen.

"Something wrong?," spurte Chris og studerte meg.

"No, no not at all. I think I am going to see a friend today," sa jeg og hoppet opp av sengen. I samme slengen tok jeg tablettene og gikk inn på badet.

"What friend?," spurte Chris bak meg, men jeg lukket døren før han fikk svar.

*

Jeg tok opp telefonen og sendte en melding til Ed etter jeg var ferdig på badet og på vei inn i stuen.

Tris: hey, wanna meet up at that cafe a block away from me?

"Hey Tris, I think you wanna see this," pappa stakk hodet ut at døren til labben.

"What is it?," spurte jeg og kom etter han når han gikk inn.

"Look here," sa pappa og pekte på den ene skjermen foran meg. "Later, when you are coming with us on a mission, you'll have new clothes." Pappa snudde på en figur av klær. En enkel genser og en bokse med løpesko.

"Cool," sa jeg og lo.

"It's made of the most flexible materials ever made, and will fit perfectly when you are going to run and fight the bad guys," sa pappa stolt.

"That's impressive," sa jeg og studerte tegningene. "Color?"

"The color you would like," pappa så på meg.

"You can choose, I think maybe red since that matches the suit, but black would be cool too." Telefonen min dirret i lommen.

"Okay, I will look at it," sa pappa.

"Cool. Is it okay if I go to see a friend?," spurte jeg og tok rundt telefonen min i lommen.

"What friend?," spurte pappa skeptisk og så på meg.

"Ed," mumlet jeg. Jeg viste at pappa ikke likte Ed, men jeg har aldri skjønt hvorfor.

"I don't know."

"What do you have against Ed? You have never liked Ed. Why? I can't get it," sa jeg surt.

"Tris, he is much older than you-," begynte pappa, men jeg avbrøt han.

"That isn't a good reason. We are not together, we are not going to runaway and get married, so please take it chill, we are just friends," jeg slo ut med armene i frustrasjon med telefonen i den ene hånden.

"Okay, go and meet Ed, but get back home here before it's late. I maybe have something to talk about with you and Chris," sa pappa og så ned i gulvet. Det så ut som at han tenkte seg godt om.

"Okay, bye," sa jeg fornøyd og gikk ut av labben imens jeg sjekket meldingen.

Ed:
Let's meet. I have a break
today from the studio.

Okay, meets there at
some minutes if you can

Okay, see you

Jeg puttet telefonen i lommen igjen og gikk inn i heisen. Når jeg kom ned gikk jeg bortover veien mot kafeen. Det var stille langs veien, og ikke mange folk å se. Det blåste en kald bris og bladene på trærne hadde allerede begynt å falle av og skifte farge. Midt på høsten. Jeg hadde virkelig vært borte lenge.

"Look mummy! It's iron girl! Can I give her a hug?," jeg så en liten gutt som gikk forbi og holdt hånden til moren sin imens han pekte på meg. Moren sa ingenting, hun bare ga meg et blikk og gikk fort videre, imens gutten ble nesten slept etter.

Well that's weird.

Jeg kom til kafeen der jeg skulle møte Ed, og gikk inn. Inne var det rolig, og jeg gikk langt inn i kafeen og satte meg ved ett bord.

Når jeg hadde sittet i noen minutter, så jeg Ed komme inn i kafeen. Han så seg om, før han merket meg og smilte. Jeg reiste meg opp, og når han kom bort til meg ga vi hverandre en klem.

"Hello," sa Ed når han ga med klemmen. Jeg fikk en varm og god følelse når jeg fikk klemmen, og noe av håret til Ed kom i fjeset mitt.

"Hi," sa jeg inn skulderen til Ed og smilte. Vi trakk oss fra klemmen.

"I've missed you," Ed smilte til meg imens han satte seg ned.

"I have missed you too," sa jeg og satte meg på stolen ovenfor Ed.

"How have you been?," spurte Ed og lente seg bak i stolen.

"Okay," sa jeg og fikk frem et lite smil.

"Maybe I said the question wrong. How have it been?," spurte Ed igjen og så på meg.

"Hard. Stressful. Complicated. I can't really understand what have happened after Canada, but I think I need to wait telling you everything," jeg sukket og lukket øynene.

"I understand. I was scared for you. If something happened, and you didn't come back... I don't know what I would do," Ed lente seg frem i stolen, og satte albuene på bordet.

"I don't know ether," jeg klødde meg bak på hodet.

"Your dad doesn't like that we are meeting, do he?," spurte Ed og så litt skuffet på meg.

"No," mumlet jeg.

"I am sorry for him hating me, I have tried everything to get him like me from the first time we met but I just doesn't understand how I can get him to like me," sa Ed. Han hadde dårlig samvittighet. Det skjønte jeg egentlig ikke helt.

"Don't worry. Sometimes my dad just have something against people," sa jeg og prøvde å oppmuntre han.

"Do you want something?," spurte Ed for å bytte tema, og så bort på disken.

"Mh... Just a Coke," sa jeg og smilte til han. Ed nikket og reiste seg opp.

Han hadde ikke vært borte i ett minutt engang før han kom tilbake. "Tris, you need to look at this," sa han og la en avis foran meg.

"What is this?," jeg studerte avisen. På forsiden var det et bilde av meg, som sikkert en paparazzi hadde tatt, og jeg var veldig i farten. Bildet var stort, men overskriften var nesten større.
Is New York's new superhero now a non-superhero?
Jeg leste videre.
Three men came to Manhattans police this morning, all beaten up, and looked scared. One of them talked, but the two others couldn't. The one who talked said something about Tris Stark, beating them up on open street, and a boy who was with her, said the Manhattan police in an interview.
What are going on with you Tris Stark? Can we trust you anymore, or have you ditched your teammates?

Jeg kastet fra meg avisen. "What the heck? I never did that! I stopped them from robbing me and Chris, and then I said they were going to the police station and report themselves, not ME," sa jeg frustrert.

"What are you going to do?," spurte Ed fortvilet og satte seg ned i stolen igjen.

"The only right thing," sa jeg og reiste meg, da jeg kjente telefonen dirre. Jeg tok opp telefonen og så pappa hadde sendt en melding.

Dad:
Come. Home. NOW.

"Explain everything," sa jeg og la telefonen ned igjen i lommen før jeg gikk ut av kafeen og hjemover så fort jeg kunne.