"My brother is coming home." Jeg satte meg ned i sofaen med et dunk.

Jeg lå på sofaen inne ved baren og stirret i taket. Jeg prøvde enda å få inn faktaene om at broren jeg ikke viste jeg hadde kom snart hjem. "Tris, are you sure you are okay with this?" Spurte pappa fra bak baren, der han stod og tørket benken.

"Yes, I am. Of course it will be weird at the beginning, but I will try to work it out," sa jeg og smilte til pappa.

"Just say if you have a problem, and we will solve it," pappa la fra seg fillen han tørket med og smilte til meg, før han sjekket klokka. "You should get some sleep, since we ate for not so long ago, and it's a big day tomorrow."

"You are right," sa jeg og reiste meg opp fra sofaen. "Good night," sa jeg og gikk til rommet.

"Good night," hørte jeg bak meg.

*

"Tris, you need to wake up. In an hour we are going to meet Chris at the airport," sa pappa imens han ristet lett på meg.

Jeg åpnet øynene. "Yes, yes of course, Chris.. And stuff," mumlet jeg imens jeg satte meg opp i sengen og gned meg i øynene. "I will be ready in half an hour, or something," den siste delen mumlet jeg og kastet føttene lett ned på gulvet.

"Be a bit quick," sa pappa imens han gikk ut av rommet.

*

Jeg gikk inn på kjøkkenet for å finne meg mat etter at jeg hadde dusjet og kledd på meg. "Dress to impress, I see," hørte jeg bak meg. Jeg snudde meg med brødskiven i hånden og så Clint stå og små-le. Jeg så ned på klærne mine, som jeg hadde grepet fort. Første og beste jeg fant. En sort hettegenser og ett par vanlige, mørkeblå jeans. "The press will be there, they always are, you know," Clint gikk bort til ett av kjøleskapene og fant seg et glass med melk.

"The press is the last thing I would like to meet now, after Zack," jeg dro hetta på genseren over hodet og dro i snørene så mye av fjeset mitt ble borte og håret mitt bustete.

"Then you should dress to impress to get good feedback from the press. Stark haves a suit," Clint drakk fort opp glasset med melk, og satte det inn i oppvaskmaskinen.

"Who of us?," sa jeg sarkastisk.

"The male one," sa Clint. "You should wear a dress, the press and the boys likes that kind of stuff, believe me or not," Clint gikk ut fra kjøkkenet.

*

Når jeg hadde spist gikk jeg og skiftet. Jeg skiftet til en vanlig, veldig mørk rød kjole som nådde ned til knærne mine. Håret mitt lå ned skuldrene mine imens jeg satte meg inn i bilen med pappa.

"Are you ready?," spurte han og så på meg over solbrillene han hadde på tippen av nesen. Jeg nikket, pappa tok på seg brillene og kjørte.

*

Rundt ti minutter senere var vi utenfor flyplassen og på godt vei inn. "Please, be nice," sa pappa. Jeg skulle til å spørre hvorfor, da en folkegruppe kom bort til oss. Kameraer, mikrofoner og nysgjerrige folk i dress stod foran oss.

"Mr. Stark, can you tell more about what you are doing here? The whole world is waiting to hear it!," spurte en dame kledd i en sort kjole.

"Miss Stark, where have you been the last months?," spurte en høy mann, med velstelt hår og en stram dress.

"How do they know we were going here?," hvisket jeg til pappa imens jeg smilte.

"They know everything, I don't know how," hvisket pappa tilbake.

Pappa sjekket klokken. "Okay we have time for one short interview. One each. Let's see," sa pappa. Mange av journalistene kom nærmere, imens noen stod igjen. "You," pappa pekte på en person bakerst, som jeg ikke så. "And you," enda en person jeg ikke så. "You, the first one can interview Tris. Be quick, we don't have that much time." Pappa gikk til personen som skulle intervjue han, imens jeg stod igjen og så resten av journalistene gå enten ut fra flyplassen eller sette seg på stoler og benker rundtomkring.

En mann, kanskje litt eldre enn meg kom opp til meg. Han hadde med seg en opptaker han holdt i hånden. "Hi, I am Ethan," sa han og tok frem hånden imens han smilte. Han hadde blondt, velstelt hår og en sort dress.

Jeg tok den. "You already know who I am," sa jeg og lo.

"Yes of course," sa Ethan og lo, før han slapp hånden min. Han trykket på den lille opptakeren som han holdt i hånden. "How is it being daughter of the Iron Man?," spurte han.

"As everyone maybe understand, it can be hard and stressful. You never know what happens tomorrow, and what, what can I say... You find out. The last months have been rough, and I never expected that my life would be like that, but now I see who my real friends is, and where I have them," sa jeg, imens jeg flere ganger møtte blikket til Ethan som fulgte nøye med.

"Would you like to tell us about the last months? What have happened? Where have you been? All of Manhattan have waited for an answer," sa Ethan når han var sikker på at jeg var ferdig med å snakke.

"I would like to tell you, but later when I have everything clear for me, to be honest, some of the time is a bit blurry. You'll have to wait," sa jeg. "We don't have the time for me to explain everything."

"Over to the reality, or should we say, your love life. Many seems to have a crush on you, but are you single? Or have you found the one? Have it been many boys nowadays, or have you just hooked with them? We have seen many, let us say, good shots of you," spurte Ethan, gliste og blunket til meg.

Jeg børstet blunket vekk fra hukommelsen som om det ikke var noe, og kremtet. "I wasn't expecting that question, but I will answer you." Jeg rettet meg mer opp i ryggen, og lente meg lenger fram mot opptakeren. "Yes. I am single. No. I haven't found the one. I didn't know many have a crush on me, so thank you for the information, and guys, just try, but I don't say you have a chance. The boys you said I have hooked with isn't in my life. I meant I needed a guy to protect me, to be there when I needed, but I don't. I'm the hero of this story,
I don't need to be saved. So boys, think with your brains if you have one, and good luck. Interview over." Jeg smilte sært mot Ethan, før jeg gikk fra han. Pappa merket jeg gikk, og kom fort etter.

"How did the interview go?," spurte han når han kom opp ved siden av meg, og vi gikk mot gaten der vi skulle møte Chris.

"You know, but it went a bit bad," sa jeg og så ned i gulvet.

"You were nice, right?," pappa så ned på meg.

"Yeah, until he wasn't," jeg så forsiktig på pappa som hadde et litt skuffet blikk.

"Oh no.. What did he say? And what did you say?"

"You'll see how it went later," sa jeg og dro på skuldrene.

*

Noen få minutter senere stod vi ved gaten hvor vi skulle møte Chris. Jeg hadde en klump i magen, som føltes ut som vokste seg større og større.

"He comes in a minute. Are you ready?" Spurte pappa og så på meg. Jeg greide bare å nikke.

Jeg kjente det vibrere i lommen min der telefonen min var, og hørte et lite pling, men jeg fikk ikke tid til å sjekke den før pappa prikket meg på skulderen. "There he is," sa pappa entusiastisk.

Og før jeg viste det stod jeg ansikt mot ansikt med tvillingen min som jeg ikke hadde vist hvem var eller fantes.